Kjemi på kjøkkenet

Vi er ferdige med å feire jul og nyttår for denne gang. Festen er over og hverdagen har for lengst innfunnet seg. På biblioteket settes vegetarkokebøkene fram, og i matbutikken lokkes det med lettprodukter. Et kjøkkenkjemisk paradoks er at noen lettprodukter faktisk er tyngre enn sine kaloririke søsken. Og kanskje det til og med kan brukes som et lite partytriks?

I dag skal jeg presentere ytterligere en måte å lage på med røtter i Japan, nemlig varm trakting med lynavkjøling på isbiter. Det hevdes at denne iskaffen smaker like godt som kaffe lukter!

Hel pepperrot gjør ikke så mye av seg, men om den blir hakket eller raspet så viser den sitt sanne jeg. Den slår tilbake med en slik styrke at man kan bli helt satt ut.

Denne julen fikk jeg meg en liten overraskelse på kjøkkenet. Ved litt ettertanke kom jeg fram til at det hadde med kjemi å gjøre og at det ville passe godt til denne spalten i Kjøkkenskriveren.

Vi har vel alle en fascinasjon for farger, og det er lett å la seg trollbinde av kjemiske reaksjoner som får løsninger til å skifte farge. Et eksempel er fargestoffet lakmus som endog har sneket seg inn i språket i uttrykket lakmustest, som beskriver en klar og tydelig måte å avgjøre hvordan noe er. Lakmus er nemlig rødt når løsningen er sur og blått når den er basisk.

Jeg skal innrømme at jeg er glad i kortfattede oppskrifter! Da er det fort gjort å komme i gang på kjøkkenet. Slike oppskrifter forutsetter imidlertid at man leser mellom linjene, og ulempen er at det kan være kort vei fra suksess til fiasko.

Direkte oversatt er sauerkraut det samme som surkål, men ellers har de lite til felles. Surkål er kål kokt med eddik, sukker og krydder.

At gjær er «levende» er noe man kanskje først tenker […]

Denne spalten feirer 10-års jubileum i år, og til sammen har det blitt 75 små innlegg om kjemi på kjøkkenet. Jeg håper de av dere som har fulgt med en stund ikke lenger er i tvil om at mat er kjemi.

Noen av de nyttigste hjelpemidlene vi har på kjøkkenet er også noen av de billigste.

Jeg mener ikke flat som en pannekake, men flat som […]

Det vi får i oss aller mest av er vann. Men likevel er vann noe av det vi er dårligst til å beskrive rent smaksmessig. Kommenteres smaken på vann dreier det seg som regel om en usmak.

I dag skal jeg fortelle om et lite molekyl som heter eten og som består av 2 karbonatomer og 4 hydrogenatomer. Det produseres årlig svimlende 140 millioner tonn eten fra råolje.