Siden 2000 har matverter vært Hovedkjøkkenets forlengede arm ut på sykehusets avdelinger. Kjøkkensjef Egil Brevik ved Oslo universitetssykehus tror matverter har kommet for å bli. – Å være nær pasienten blir ikke mindre viktig for oss i framtiden.
Tekst og foto: Elisabeth Strøm
«Den viktigste oppgaven for matverten er å bidra til at måltidet blir en god opplevelse for pasienten». Setningen er hentet fra en tilfeldig stillingsannonse på nav.no, og den beskriver kortfattet hva som er hensikten med matverter. Eller postverter, som det het i 2000 da Hovedkjøkkenet Ullevål, Oslo universitetssykehus «rullet ut» de første på utvalgte avdelinger som et prøveprosjekt.
Sykepleiermangel
Den gang, som i dag, var det mangel på sykepleiere. Oppgavene sto i kø og pleiepersonalet trengte avlastning. Det var også lite økonomisk å la sykepleiere utføre ikke-medisinske oppgaver, som å bestille mat og smøre brødskiver. I nøden kunne renholdspersonalet bli satt til å koke egg og trakte kaffe.
Det ble etablert et prosjekt, som fikk navnet «Rett person på rett plass». Et av målene var også å finne ut hvor mye tid sykepleierne faktisk brukte på matrelaterte oppgaver.
– I 2000 ble det slått fast at sykehuset manglet 150 sykepleiere. Samtidig utførte sykepleierne 60 prosent av alle matrelaterte oppgaver på avdelingene, forteller avdelingsleder Vidar Arnesen, som da var kjøkkensjef ved Hovedkjøkkenet Ullevål, Oslo universitetssykehus.
Dermed ble det bestemt at sykehuset skulle teste ut en ordning med postverter på noen få utvalgte avdelinger. Det skjedde ikke helt friksjonsfritt. Det ble for eksempel stilt spørsmålstegn ved om andre enn leger og pleiepersonalet hadde lov til å snakke med pasientene og om det faktisk var slik at andre enn sykepleiere kunne vite hva pasientene faktisk trengte.
Omlegging fra brettservering til én-porsjonssystemet 1-2-3 Servér skjedde i 2009. Det skjøt fart i ordningen med matverter da enda flere oppgaver ble flyttet fra kjøkkenet til avdelingene. Fra Hovedkjøkkenet ble det presisert at 1-2-3 Servér ikke ble laget for at det skulle bli mindre jobb for kjøkkenet.
– Omleggingen skjedde for pasientens beste: For at pasientene skulle spise mer, få velge selv når de ville spise og ha større valgmuligheter, sier Vidar Arnesen.
Kjøkkenet og avdelingene ble enige om hvordan oppgaver og finansiering skulle fordeles. Ordningen med matverter var liv laga.
Like mye omsorg som oppvask
I dag er matverter den største personalgruppen tilknyttet Hovedkjøkkenet, med 21 ansatte på Rikshospitalet og 38 matverter på Ullevål og Radiumhospitalet. Staben består av flest kvinner og mange har utenlandsk bakgrunn.
– Er det en populær jobb?
– Den burde egentlig vært mer populær. Det er en spennende utfordring for dem som liker å by på seg selv. Samtidig må man tåle å se syke folk og takle å møte mange forskjellige skjebner, både pasienter og pårørende. Som matvert må man også være selvstendig og kreativ. Jobben er veldig tidsstyrt og matverten jobber alene om å tilberede måltider og friste syke pasienter med dårlig matlyst, sier Egil Brevik.
Som kjøkkensjef er det utfordrende å følge opp og skape et felles arbeidsmiljø for en gruppe ansatte som er spredt over hele sykehuset.
– Noen avdelinger er flinke til å involvere matvertene slik at de blir en del av staben. Noen kan nok føle at de havner i en skis mellom kjøkken og pleien.
Smarte løsninger
Oslo universitetssykehus har ikke en egen matvertskole eller et ferdig kursopplegg for yrkesgruppen. Opplæring er noe sykehuset ønsker å bli bedre på. 18 av matvertene tar fagbrev som ernæringskokk innenfor det som har fått navnet «Helsfyrmodellen». Det er en yrkesfaglinje med integrert språkopplæring som går over fire år. Egil Brevik mener dette vil gi matvertene et løft.
– For å sikre god kvalitet i hele kjeden trengs det kjøkkenfaglig kompetanse helt ut i siste leddet. Med tanke på den labre interessen blant ungdom til å søke seg til kokkfaget, må vi tenke ut smarte løsninger. Pasientenes forventninger til maten de får servert på sykehuset vil ikke bli lavere i årene som kommer. Vi vil ha valgfrihet og tilgjengelighet hele døgnet, også når vi ligger på sykehus, sier Brevik.
– Hvis du ser inn i glasskulen: Er ordningen med matverter også en løsning for framtiden?
– Også framover blir det viktig å jobbe nært pasientene for å kunne tilby skreddersøm – valgfrihet og individuell oppfølging. Der det er godt samarbeid mellom matvert, klinisk ernæringsfysiolog og sykepleiere får vi til det. Det er viktig å få løftet fram det mattilbudet vi kan tilby, både middager, ønskekost eller søte og salte mellommåltider. Her har matverten en viktig rolle.
Empati og serviceinnstilling
Fredrik Tresvig Larsen er spesiell på flere måter. Han er en av få mannlige matverter ved Oslo universitetssykehus, og han har fagbrev som institusjonskokk og er utdannet kostøkonom. Han har også lang fartstid: Tresvig Larsen har jobbet som matvert ved Oslo universitetssykehus helt siden oppstarten. Han har vært ansatt på flere avdelinger, og de siste 15 årene har han vært tilknyttet observasjonsposten for gravide.
– Her er pasientene ofte sengeliggende over lang tid. Min jobb er å servere dem frokost på sengen, lage i stand lunsj og servere mellommåltider. Som matvert har jeg ingenting med behandlingen å gjøre. Det er også en hyggelig tilbakemelding jeg ofte får: Med deg kan vi snakke om andre ting enn sykdom!
I mange år jobbet han på kjøkkenet på Aker sykehus i Oslo. På et tidspunkt ønsket han å skifte beite og fikk jobb som flyvert. Etter 20 år i luften, søkte han på jobb som matvert. Tanken var at hans faglige bakgrunn kombinert med serviceerfaringen, måtte være en perfekt kombinasjon i møte med pasienter på sykehus.
– Som matvert på en sykehusavdeling både ser og hører man mye, så det er viktig å ha empati og være serviceinnstilt. På grunn av bakgrunnen min får jeg mange spørsmål fra pasientene. Det kan for eksempel være ting de lurer på rundt svangerskapsdiabetes og tips og råd til hva de bør og ikke bør spise i forbindelse med det, sier han.
Fagbrev for matverter
Han innrømmer at det er lett å havne i en skvis mellom sentralkjøkkenet og avdelingen. I det daglige føler han seg tettest knyttet til avdelingen.
– Matvertene er ansatt på sentralkjøkkenet og leid ut til avdelingene. Men i hverdagen er jeg som matvert tettere på både sykepleierne og jordmødrene. Jeg har lite med andre matverter å gjøre da de er spredt utover hele sykehuset. Kontakten med kjøkkenet skjer ved matbestillinger.
Selv om han både har fagbrev som kokk og er kostøkonom, blir han lønnet som kjøkkenassistent. Dette synes han er urettferdig.
– Både renholdere og portører har fått fagbrev, så det burde ikke være så vanskelig å få til et tilsvarende løft for matverter, mener han.
– 20 år med matverter på Oslo universitetssykehus. Er denne ordningen kommet for å bli?
– Absolutt! For 20 siden var det sykepleierne som utførte matvertens oppgaver. I dag hadde det aldri fungert, for avdelingen trenger en person med matfaglig kompetanse som har ansvaret for alt rundt maten. Ikke minst for å sikre at hygienekrav og pålegg fra Mattilsynet blir fulgt. Hvor viktig det er at dette ansvaret ligger på en person, ser vi spesielt nå under koronapandemien, sier Fredrik Tresvig Larsen.
Kvalitetsstempel
Et fagbrev er et kvalitetsstempel på den kompetansen man innehar. For den enkelte betyr det at man mestrer et fag, noe som igjen gir både økt anseelse og yrkesstolthet. Samt
– Vi har tatt opp muligheten med fagbrev for matverter med Delta, men uten å få gehør, sier Vidar Arnesen.
Arnt Steffensen, leder i Kost- og ernæringsforbundet, Delta, svarer slik:
– På generelt grunnlag er Kost- og ernæringsforbundet enig i at det bør etableres et fagbrev for postverter/matverter på sykehjem og sykehus. Vi har i alle år argumentert for at mat- og ernæringskompetanse ute på avdelingene er en forutsetning for et godt resultat. Det budskapet har nådd frem. Både partier og helsemyndigheter er enige om at kompetanse er viktig, men så stopper det litt opp. Tilbakemeldinger fra Delta at det er en stor fordel, hvis det skal etableres et nytt fagbrev, at det er enighet hos partene om behovet. Det holder ikke at vi som forbund slår i bordet og sier det er viktig. De andre fagforeningene må også være enige, og ikke minst arbeidsgiversiden, det vil si KS og Spekter. Det naturlige er å gå via Utdanningsdirektoratet og Faglig råd for restaurant- og matfag, sier Steffensen, og legger til at tiden kan være moden for ta opp saken på nytt:
– Vi fikk eldrereformen for et par år siden, og i løpet av kort tid kommer en nasjonal ernæringsstrategi for eldre. Den skal ut på høring. Kanskje kan den brukes som en brekkstang for å ta opp saken igjen.
Artikkelen har stått på trykk i fagbladet Kjøkkenskriveren nr. 6/20