Klinisk ernæringsfysiolog Mone Eli Sæland har nylig tatt medisinsk doktorgrad om narkomanes ernæringsstatus. Hun mener opplæring i matlaging kan gi rusmisbrukere bedre selvfølelse og lyst til å få orden på livet sitt. –Praktisk talt alle kan med noe opplæring klare å lage sin egen mat. Og på sikt vil det vil gi dem bedre helse.
Sæland viser til at senere forskning på rehabilitering av rusmisbrukere har vist at det å gi mestringskompetanse er viktig for å komme på rett kjøl igjen.
–Her kommer mat-logistikk inn: menyplanlegging, innkjøp av mat, transport og rydding på plass, matlaging, servering, spising i fellesskap, rydding og oppvask inn som en ypperlig treningsøvelse nettopp i mestring. Jeg vet ikke om noe fag som egner seg bedre enn det, nettopp fordi det gir utfordringer på alle nivåer, sier den nybakte doktoranden til Kjøkkenskriveren.
Sæland står bak den første, og hittil eneste omfattende vitenskapelige undersøkelsen av kostvaner og ernæringsstatus blant gatenarkomane i Oslo. Avhandlingen «Eating on the Edge», er resultatet av flere års arbeid sammen med medarbeidere blant 195 tunge stoffmisbrukere.
Til vanlig er hun tilknyttet Institutt for helse, ernæring og ledelse ved Høgskolen i Oslo og Akershus og underviser ved bachelor- og masterstudiene i samfunnsernæring.
Lever på brus
Avhandlingen baserer seg på en undersøkelse av stoffvaner, smittestatus, mattilgang, spisemønster, blodprøver og måling av høyde, vekt og overarmsomkrets blant stoffmisbrukerne. Veldedige organisasjoner, deriblant Frelsesarmeen, var en viktig samarbeidspartner for å få tak i deltakere til studien.
50 prosent av de gatenarkomane som ble med i undersøkelsen oppga at de kjøpte det meste av maten selv. Sæland fant imidlertid at denne maten var jevnt over dårligere med lite næringsstoffer og mye sukker sammenlignet med den de blir tilbudt gjennom organiserte hjelpetiltak.
– Heroin utløser en genuin preferanse for søtsmak, og hele 30 prosent av energien kom fra sukker. Sukkerholdig brus var den matvaren som de gatenarkomane brukte mest. Gjennomsnittlig nesten 6 dl per dag, sier Mone Eli Sæland på nettsidene til Høgskolen i Oslo og Akershus.
Uten fast bolig
De fleste av stoffmisbrukerne i undersøkelsen brukte flere typer rusmidler. Bare 20 prosent av de som var med i undersøkelsen hadde en form for fast bolig, de langt fleste levde bokstavelig talt på gata.
Den gjengse gatenarkomane er gjerne en mann i 30-åra, med 10-15 års «karriere» som stoffmisbruker bak seg. Han har ofte vært i kontakt med ulike deler av hjelpeapparatet. Annenhver har en psykiatrisk lidelse, posttraumatisk stress-syndrom er en gjenganger. Bakgrunnen er ofte avbrutt skolegang, ikke arbeid, ikke fast inntekt, tilfeldig eller manglende bosted. Oppvekst preget av sviktende omsorg og feilernæring.
For de relativt sett færre kvinnene i miljøet er de samme faktorene til stede, men for dem kommer ofte prostitusjon i tillegg, som en måte å finansiere stoffmisbruket på.
Forsvarlig mattilbud
I fjor hadde Kjøkkenskriveren en reportasje fra kafe 103, som er tilbud til rusmisbrukere i Tromsø. Den gang uttalte sosionom Arne Solheim, daglig leder for Miljøarbeidertjenesten at «Ernæring er fraværende i norsk rusomsorg. Omsorgen er dominert av behandling og oppfølging». Er du enig i denne problemstillingen?
–Ernæring er lite vektlagt i rusomsorg globalt, ikke bare i Norge. Det henger antagelig sammen med at rusmidlene har så dramatisk og momentan effekt. Det kan jo ta livet av en person på få minutter. Mens en må holde på en stund med dårlig kosthold før en dør av det, sier Sæland.
–Matminister Sylvi Listhaug oppfordrer matbransjen til å stille opp for Matsentralen. Dette er en sentral som distribuerer overskuddsmat til organisasjoner som deler ut dette igjen til vanskeligstilte, også rusmisbrukere. Er det slik vi skal løse problemet?
– Jeg synes at rusmisbrukere på linje med andre innbyggere i dette landet skal få oppfylt sin menneskerettighet til mat. Norge har ratifisert menneskerettighetene, så det er allerede innenfor loven å sørge for et forsvarlig mattilbud til de gatenarkomane, mener hun.
Fakta fra undersøkelsen:
64 prosent oppga at de kunne spist mer om de hadde hatt lettere tilgang til mat
40 prosent lager aldri et varmt måltid selv
Undervekt (BMI mindre eller lik 18,5) ble målt blant 27 prosent av kvinnene, tre prosent av mennene
Få deltakere oppnådde anbefalt inntak av de viktigste næringsstoffene
De som var mest underernært hadde også flest infeksjoner
De med dårligst ernæringsstatus hadde hatt flere overdosetilfeller og flere selvmordsforsøk enn de som hadde bedre ernæringsstatus.
BILDETEKST
Mone Eli Sæland har tatt doktorgrad om temaet gatenarkomane og deres ernæringsstatus. Her på feltarbeid blant gatenarkomane i Oslo. Foto: Privat
Ansvarlig redaktør: Elisabeth Strøm Tlf.: 911 55 994
Kjøkkenskriveren utgis av Kost- og ernæringsforbundet