I nesten en måned har Grimstad Kjøkkentjeneste hatt to praktikanter fra University College Leuven Limburg i Belgia. De går andre året på et studium som ligner på den norske kostøkonomutdanningen, slik den var tidligere.
Tekst og foto: Elisabeth Strøm
Fenne Cartuyvels jobber iherdig med å vakuumpakke kyllinglår på praksisens siste dag. Rani Peeters er nærmest en hvit tornado der hun fyker rundt og tørker av benkene på kjøkkenet. Begge småprater med resten av staben. Kjøkkensjef Harald Birkenes kan ikke skryte nok av studentene. Han har allerede ymtet frampå om de kan tenke seg å komme tilbake og jobbe i sørlandsbyen til sommeren. I disse ukene har han vært sjefen deres på jobben, men også husvert da de ikke fant noe hensiktsmessig sted å innkvartere dem i Grimstad. De to studentene kjente heller ikke hverandre så godt før de kom til Norge, så de legger ikke skjul på at det har vært visse gnisninger.
– Vi har nærmest levd som et ektepar disse ukene. Forskjellen er bare at vi, i tillegg til å bo sammen, også har jobbet sammen. Jeg tror de fleste par krangler av og til, ler Fenne Cartuyvels.
Forespørsel om praksisplass i Grimstad kom via Mette Grefsrud Persson i Aivo, da hun har hatt kontakt med bachelorutdanningen Nutrition og Dietetics ved UC Leuven Limburg. De andre studentene er i praksisperioden spredt over hele Europa.
Belgiske vafler
Hverken Peeters eller Cartuyvels har kokkebakgrunn. Men for å få en større forståelse av det teoretiske delen av utdanningen, har studiet mye praksis. I Grimstad har de fått prøvd seg på ulike arbeidsoppgaver på kjøkkenet. De har også vært med å kjøre mat ut til eldre hjemmeboende i kommunen. Dette for at de skulle få en helhetlig forståelse av kjøkkendriften. På Frivolltun, hvor produksjonskjøkkenet ligger, har også fått merke at det har vært utlendinger på besøk.
– Våre belgiske vafler har slått veldig godt an her, forteller Rani Peeters.
Kulturforskjeller
Matkulturen i Belgia og Norge er ulike, og akkurat det har studentene fått bryne seg litt på. To norske retter har de lært seg navnet på «rømmegrøt» og «lapskaus». Forskjeller de har bitt seg merke i er at det kjøkkenet i Grimstad bruker mer salt og fløte enn det som er vanlig i Belgia. En positiv forskjell er at fisk og sjømat ofte står på menyen. Det er heller ikke så vanlig å bruke grøt som hovedrett i Belgia, den blir mer brukt som søt dessert. Harald Birkenes forklarer at fløte brukes for smakens skyld, men også for å gi maten mer energi. At de bruker mye salt, har han ikke forklaring på.
– Det handler vel mer om at vi i Belgia er glade i sukker, forklarer de to.
Begge har nylig skrevet fyldige rapporter fra praksisen i Grimstad. Der har de gitt skår til kjøkkentjenesten ut fra en rekke faktorer som for eksempel mattrygghet, hygiene og kjøkkenfasiliteter.
– Ut fra Belgisk målestokk skåret Grimstad Kjøkkentjeneste veldig høyt, faktisk 89 prosent totalt, forteller de to.
Det er flere positive ting ved driften som de vil fremheve.
– Kokkene jobber veldig hardt for å lage gode produkter. Høy kvalitet er bra for brukerne og en kilde til inspirasjon for de ansatte. Her baker de brødene selv og lager egne fiskeprodukter. I Belgia er det mye mer bruk av industrimat, forteller Fenne Cartuyvels.
Mange jobbmuligheter
Å studere ernæring i populært i Belgia. Bachelorstudiet ved UC Leuven Limburg går over tre år. De to studentene sier studiet er komplekst. De skal innom en rekke temaer som handler om alt fra matkunnskap, medisin, kjemi, vitenskap.
Rani Peeters har tidligere studert fysioterapi og kan i fremtiden tenke seg å jobbe med ernæring koblet mot idrett. Fenne Cartuyvels er fortsatt litt usikker, men kan gjerne tenke seg å starte en privat rådgivningspraksis en gang i fremtiden. Men først må de hjem – og gå løs på tredje og siste året.