– Det er bra at det blir satt fokus på ledelse, sier Albert Brouwer, når han takker for tildelingen av Matomsorgsprisen 2006. Han slår et slag for humor som et viktig virkemiddel for en leder. På Sunndal Helsetun har de det artig på jobb, og hele tiden er det noe de kan og vil bli bedre på.
Kjøkkenskriveren er på telefonen til Sunndalsøra noen dager etter prisutdelingen på Lillestrøm. Brouwer forteller om blomster og gratulasjoner fra ordfører og rådmann, pleie- og omsorgsleder og medarbeidere. Avisene i området har ringt og skrevet. Han synes det er stas med prisen og vil gjerne bidra til at ledere i dette faget blir mer synlige.
– Jeg mener at vi som er institusjonskjøkkenledere er altfor snille. Vi burde vært ute og markedsført oss og fortalt hva vi kan. Det er vår egen feil at vi taper, når vi ikke er på banen. Vi må få opp statusen for dette faget, og den jobben må vi gjøre sjøl, mener Albert Brouwer.
– Vi er aldri utlært
Selv har Brouwer i høyeste grad bidratt til at kjøkkenet på Sunndal Helsetun er blitt synlig, lagt utover kommunens grenser. – Vår filosofi er at vi skal være annerledes. Vi skal ha det lille ekstra, forklarer han. Han legger stor vekt på å si VI. Enten det er i samtale med medarbeiderne på kjøkkenet eller i møte med hjemmetjenesten sier han VI. Det er en del av tankegangen om å bygge et lag som gjør en jobb sammen, til det beste for beboere og andre brukere av kjøkkenets tjenester.
– Jakten på kvalitet er en konstant prosess. Det er alltid noe som kan gjøres bedre. Her på kjøkkenet diskuterer vi daglig hva som er bra og hva som ikke er bra ved det vi produserer, forteller Brouwer. – Vi bruker oppskrifter, men er aldri opphengt i standarder. Vi må alltid være åpne for forbedringer. Det er mangfoldet av muligheter som gjør faget gøy, slår han fast.
Frihet under ansvar
– Ledelse må være demokratisk, sier Albert Brouwer, når vi spør om hva som er hans ideal. – Den enkelte medarbeider skal ha frihet under ansvar, så lenge det er i tråd med de målene vi har satt oss. Det handler om delegering av oppgaver. Det må alltid være en som er leder, men det er viktig at alle får være med og ta beslutninger og føler ansvar for resultatet. Det er slett ikke vanskelig å få Brouwer i tale om ledelse, om hvordan det er å lede et institusjonskjøkken med 10-12 ansatte, slik han har gjort siden midt på nittitallet. Han vet hvordan han vil ha det og synes det er viktig at medarbeiderne også vet det. – En leder må være tydelig, sier han.
Får penger til opplæring
Brouwer opplever at de møter forståelse for at det trengs kompetanse og inspirasjon for kjøkkenmedarbeidere. Nylig var to av kokkene på to ukers opplæring på bakeriet hos Morten Schakenda i Lom. De kom inspirert tilbake og satte i gang med baking av brød etter nye metoder. Det ble en kjempesuksess og skal utvikles og brukes videre.
– Når det er noe vi vil gjennomføre på opplæringsområdet, søker vi om penger fra kommunenes opplæringsbudsjett, og vi har vel omtrent aldri fått nei, sier Brouwer. – Hva liker du best ved å være leder? – Jeg liker de psykologiske sidene, å analysere mennesketyper og finne ut hvordan folk fungerer. Jeg må kjenne hver enkelt og ha realistiske forventninger til dem. Jeg må forstå at ikke alle er som meg. Brouwer forteller at han for tiden er med på et lederkurs i kommunen som han har både glede og nytte av. Det er fire samlinger over ett år. Selv om han har tatt to ulike BI-kurs i ledelse tidligere, er det mye å lære.
– Er det noe du ikke lykkes med som leder?
– Jeg får tilbakemeldinger fra medarbeiderne om at jeg er litt for lite flink til å lytte. Jeg liker jo å ha 50 baller i lufta på en gang, og derfor har jeg lett for å si ”ja, det ordner vi”, når vi får en forespørsel, uten å ha diskutert det med de andre. Jeg prøver å øve på å lytte; jeg ønsker å bli bedre, sier Brouwer.
– Er det noen spesielle utfordringer du jobber med akkurat nå?
– Jeg vil gjerne effektivisere kontorarbeidet slik at jeg kommer meg mer ut på kjøkkenet. Flat struktur, slik vi har det i Sunndal kommune, gir mye papirarbeid og mange møter. Jeg prøver å begrense møter på ledernivå og bare være med der jeg må. Å rydde litt i eget skap må man jo også med jevne mellomrom, og samtidig ser jeg etter nye måter å jobbe på. En ting vi er i gang med er å delegere menyarbeidet til de av personalet som har lyst til å prøve det. De skriver da meny for fire uker og skal i løpet av den tiden legge inn to nye middagsretter som vi aldri har prøvd før. De ser fort at det er mer jobb enn de var klar over. Selv kommer jeg meg mer ut og unngår at det blir en selvfølge å si om sjefen at ”han sitter på kontoret”.
– Får du utnyttet kokken i deg i den jobben du har?
– Ja. Jeg synes det er utfordringer nok på den kokkefaglige siden. Budsjettbegrensningene gir en egen utfordring for kreativiteten. Vi skal tilfredsstille både beboerne på helsetunet, kantinebrukerne og de hjemmeboende, og alle har ulike behov. Akkurat nå er forbedringer i forhold til hjemmebasert omsorg på agendaen hos oss. Kjøkkenpersonalet har konkludert med at vi kan bli bedre på det visuelle, og vi har jobbet mye med presentasjonen. Samtidig er det viktig å bedre kommunikasjonen med hjemmetjenesten for å få et bedre produkt fram til brukerne.
– Jeg synes også det er veldig inspirerende å få oppdrag for Hydro, som er hjørnesteinsbedriften her i kommunen. Vi driver ikke med catering ellers, men to-tre ganger i året har Hydro så store selskaper at vi er de eneste som kan ta dem. Da får vi lage topp mat til spesielle arrangementer. Det liker jeg. – Tror du dere er i fare for å møte konkurranseutsetting på de tjenestene dere leverer? – Jeg ser at det er mulig å levere våre tjenester fra andre steder, men tror ikke det er noen aktuell problemstilling. Jeg mener ingen kan gjøre det billigere. Sist jeg regnet på det, lå varekost og lønn på 76 kroner til sammen. Vi har også klare fordeler i og med at vi har nærheten til markedet og er omstillingsvillige på kort varsel. Det tror jeg politikerne våre har forstått.
Fra Kjøkkenskriveren nr 2-06
Ansvarlig redaktør: Elisabeth Strøm Tlf.: 911 55 994
Kjøkkenskriveren utgis av Kost- og ernæringsforbundet