Vi har et inntrykk av at ”halve Norge” går på lavkarbodiett. Men nordmenn spiser masse brød og brødmat. De fleste av oss foretrekker brød både til frokost og lunsj. Dette viser ferske brødtall som Opplysningskontoret for brød og korn (OBK) presenterer i forbindelse med Verdens Brøddag 16. oktober.
OBKs spørreundersøkelse `Brødvaner 2011` viser at hele 76 % velger brødmat til frokost, og 67 % spiser hovedsakelig brødmat til lunsj. Brødmat er her definert som brød, knekkebrød, rundstykker, bagetter og liknende. Men også for kveldsmaten sin del står det ofte brød og brødmat på bordet. 48 % spiser hovedsakelig brødmat til kveldsmat.
Gode frokostvaner, men…
Hele 71 % av befolkningen spiser frokost hver dag, og tar man med de som spiser 5-6 dager i uken er svarprosenten hele 82 %. Det er langt flere kvinner enn menn som spiser frokost hver dag, 78 % av kvinnene gjør det mot 64 % av mennene. Aldersmessig er det og store utslag. Mens 83 % av de som er 55 år eller eldre spiser frokost hver dag er det bare 61 % av de som er mellom 16 – 34 år som svarer positivt på dette.
Ser man på hva som blir spist, står brød på frokostmenyen hver dag hos 51 %, mens 7 % sjelden eller aldri har brød til frokost. Det er igjen de over 55 år som er de mest trofaste brødspiserne. Her har 67 % brød hver dag til frokost. For gruppen 16 – 34 år er det kun 39 % som har det.
Smak og grovhet utslagsgivende
God smak er naturlig nok det viktigste når det blir handlet brød. 73 % av alle spurte oppgir det som aller viktigst. Derimot mener flere kvinner – 68 % av grovhet er viktig, mot 64 % av mennene. Pris er den tredje viktigste faktoren i valg av brød. Flere menn enn kvinner er opptatt av hva brødet koster.
De aller fleste handler sine brød i dagligvarebutikken, 85 % gjør det. Andelen som baker selv utgjør 19 % av befolkningen.
Barn og ungdom tyr til halvgrove/grove
Brød står ennå sterkere på frokostmenyen hos barn og ungdom under 15 år. 81 % har brødmat som hovedingrediens til frokost og 74 % til lunsj. Den norske matpakken står meget sterkt i kostholdet. Det som spises av barn og unge er mest halvgrove brød (55 % oppgir dette) deretter grove brød (51 %). Fint brød utgjør kun hovedingrediens hos 8 %. Med andre ord ser det ut til at norske kostholdsråd med anbefalinger om grove kornprodukter har stor oppslutning, heter det i oppsummeringen.
Vi spiser mindre brød?
Den kan se ut til at det spises mindre brød enn før. 30 % oppgir de spiser mindre brød enn før sammenliknet med de siste årene, mot kun 7 % som oppgir at de spiser mer. 62 % sier de spiser omtrent like mye som før. Sunnhet/slanking er den viktigste grunnen som oppgis for de som sier de spiser mindre brød enn før. 79 % svarer dette. Ser vi på kjønn oppgir 72 % av mennene dette som hovedgrunn, mot 85 % av kvinnene. At brødmat er kjedelig kommer opp som det nest mest aktuelle grunnen til at det spises mindre brød enn før. 22 % totalt oppgir denne grunnen.
Brødskalaen godt kjent
Av merkeordninger er det Brødskalaen – det vil si grovhetsmerking, som brukes mest av forbrukerne. 40 % sier de bruker denne. Kun 7 % er interessert i om brødet er økologisk eller ikke. Nøkkelhullmerkingen brukes av 20 %. Det er gjennomgående større bruk av merkeordningen hos kvinner enn menn.
VERDENS BRØDDAG
Verdens Brøddag er 16. oktober. I Norge er den utvidet til å vare hele uke 41, med en stor kampanje i dagligvarehandelen. I Oslo inviterte bakere og møllere til Norges største brødtorg i Spikersuppa fredag 14. oktober. Opplysningskontoret for brød og korn har i samarbeid med Redd Barna, Mesterbakeren og Bakers laget en brødkampanje for dagligvarehandelen. I butikkene vil det den uken være utvalgte brød som gir kr 1,- per solgte brød til Redd Barna.
BILDETEKST
Brød er sunt! Torunn Nordbø (t.v.) daglig leder i Opplysningskontoret for brød og korn og Jeanette Roede fra Grete Roede AS slo et slag for det grove brødet på Norges største brødtorg i Oslo 14. oktober.
Ansvarlig redaktør: Elisabeth Strøm Tlf.: 911 55 994
Kjøkkenskriveren utgis av Kost- og ernæringsforbundet