– Det er flere positive utviklingstrekk de siste årene, men kostholdet i Norge har fortsatt klare ernæringsmessige svakheter, heter det i rapporten «Utviklingen i norsk kosthold 2020».
Tekst: Elisabeth Strøm
Den årlige rapporten ble lagt fram i dag og viser tallene for 2019. Hvordan covid-19-pandemien kan ha satt sitt preg på kostholdet i år, vil vi først få vite i neste års rapport, presiserte Linda Granlund, divisjonsdirektør folkehelse og forebygging i Helsedirektoratet, da hun la fram materialet – som både har positive og negative trekk.
Hun svarte selv på hvorfor det er så viktig å følge med på utviklingen i norsk kosthold, både på kort og lang sikt:
– Vi skal sørge for at de som vokser opp i dag skal ha et langt og godt liv. Sunt kosthold er med på å bidra til det.
I rapporten heter det: «Helsedirektoratet jobber for å fremme helse i hele befolkningen, og for å gjøre det enklere å velge sunt. Å følge med og vurdere utviklingen i befolkningens kosthold er en viktig del av dette ansvaret».
Hovedfunn
Oversikten er basert på årlige tall for landets matforsyning til og med 2019. Rapporten bruker også data fra forbruks-, kostholds- og intervjuundersøkelser.
Kornforbruket noe ned
Kornforbruket har gått noe ned i 2019. Andelen sammalt mel fra norske møller har økt de senere årene, men gikk i 2019 ned til samme nivå som i 2015. I 2019 spiste vi 81 kilo korn per person i året. Dette inkluderer ris.
– Forbruket går ikke i riktig retning med tanke på at det i Nasjonal handlingsplan for bedre kosthold er mål om å øke forbruket av grove kornvarer med 20 prosent innen 2023, sa Linda Granlund i presentasjonen.
Mer grønnsaker og mindre frukt og bær
De siste årene har forbruket av grønnsaker økt – i 2019 med 4 prosent fra året før. De fire grønnsakene det spises mest av her i landet er løk, tomat, gulrot og salat. Forbruket av frukt og bær i 2019 har derimot gått ned 2 prosent fra 2018. Dette er en utvikling i feil retning.
Mer potetprodukter enn matpoteter
Forbruket av matpotet har sunket. I 2018 spiste vi 20,7 kg potet per person. I 2019 er tilsvarende tall 16,4 kg. Poteter til potetprodukter har også sunket – fra 28,1 kg i 2018 til 27,2 kg i 2019, men er fortsatt høyere enn matpoteter. Helsedirektoratet arbeider for at forbruket av matpoteter øker på bekostning av fete potetprodukter.
Mindre rødt kjøtt og mer hvitt kjøtt
I 2019 gikk det totale kjøttforbruket noe opp og lå på 72,3 kg per person. Det er en dreining mot inntak av mer hvitt kjøtt (20 kg per person i 2019) og mindre inntak av rødt kjøtt (ned 2 prosent til 48 kg per person i 2019).
Mindre fisk og sjømat over tid
Forbruket av fisk og sjømat har gått ned over tid. Forbruket er nå lavere enn i 2015. Fiskeforbruket er vesentlig lavere enn kjøttforbruket og lå i fjor på 33 kg per person. Målet er å øke forbruket med 20 prosent innen 2023, så her har vi en jobb å gjøre, sa Linda Granlund under presentasjonen.
Smør og margarin
Smørforbruket har ikke endret seg fra 2018 til 2019 og ligger på 3,7 kg per person i året. Margarinforbruket gikk noe ned i 2019, og lå på 8,4 kg per person.
Mindre melk og mer ost over tid
Det samlete forbruket av melk har gått betydelig ned over tid, og gikk også noe ned i 2019. Forbruket av ost var noe lavere i 2019 enn året før. Forbruket av fløte, inkludert rømme, har gått noe ned senere årene, og gikk også ned i 2019.
Innholdet av mettet fett er høyere enn anbefalt
Siden 2015 har innholdet av mettede fettsyrer ligget mellom 14 og 15 energiprosent, og utgjorde 15 energiprosent i 2019. Dette er vesentlig høyere enn anbefalt nivå. I Nasjonal handlingsplan for bedre kosthold er målet 12 energiprosent innen 2023.
Siden 2000 har kostens proteininnhold økt fra 13 til 15 energiprosent, og innholdet av karbohydrater har gått ned fra 52 til 45 energiprosent. I tillegg kommer 2 energiprosent fra kostfiber. Kostens fiberinnhold har økt siden 2000, men er fortsatt lavere enn anbefalt.
Nedgang i sukkerforbruket over tid
Engrosforbruket av sukker har gått ned fra 43 til 24 kg per person per år i perioden 2000-2019. De siste ti årene har sukkerforbruket gått ned med 25 prosent. Forbruket er ikke endret fra 2018 til 2019. Kostens innhold av tilsatt sukker utgjorde 11 energiprosent i 2019. Det presiseres at grensehandelen ikke inngår i statistikken.
For første gang er omsetningen av brus og energidrikker tilsatt søtstoff større enn sukkerholdig brus (49 liter per person mot 44 liter i 2019).
– Dette er i tråd med hvordan vi ønsker det, sa Linda Granlund.
Saltinntaket er betydelig høyere enn anbefalt
Det gjennomsnittlige saltinntaket var omtrent 10 gram for menn per dag og noe lavere hos kvinner i 2019. Dette er betydelig høyere enn anbefalt. Målet er en gradvis reduksjon med et inntak på 5 gram salt per dag på lang sikt.
Tillit til kostråd og Nøkkelhullet
Syv av ti svarte i starten av 2020 at de har tillit til kostrådene fra Helsedirektoratet. Omtrent tre av fire kjenner til kostrådene om frukt og grønt/Fem om dagen, fisk og om grove kornprodukter. Flest kvinner og de under 30 år har hørt om kostrådene.
Kjennskapet til Nøkkelhullet har ligget mellom 96 og 98 prosent de siste årene. I 2020 var andelen 96 prosent. To av tre synes Nøkkelhullet er en god merkeordning.
Helsedirektoratet har også i 2019 undersøkt hva forbrukere legger vekt på når de handler mat. I 2019 kom «sunt» og «pris» akkurat likt ut som de to faktorene som vektlegges høyest hos forbrukerne.
Kortversjonen av rapporten «Utviklingen i norsk kosthold 2020» kan leses her: https://www.helsedirektoratet.no/rapporter/utviklingen-i-norsk-kosthold/Utviklingen%20i%20norsk%20kosthold%202020%20–%20Kortversjon.pdf/_/attachment/inline/0d856999-7cec-49ac-a580-db2664506be3:265cbe603d4cf786d5fbf2272c6c34a36e4cb540/Utviklingen%20i%20norsk%20kosthold%202020%20–%20Kortversjon.pdf