Ved Bjørknes Høyskole er det mulig å ta en halvårsenhet i grunnleggende ernæring som nettstudent. – Å bygge dette på en praktisk kokkeutdanning er en veldig bra kombinasjon. Mat må aldri bli bare ernæringsstoffer, sier Kristine Vinje, studieleder for ernæringsfag, som selv er utdannet kokk.
Tekst og foto: Elisabeth Strøm
Halvårsenheten teller 30 studiepoeng og kan enten tas som heltidsstudium over ett semester eller som deltidsstudium over to semestre.
At studiet er nettbasert betyr at du som student kan studere hvor og når som helst. Det er løpende opptak og mulig å ta eksamen tre ganger i året.
Halvårsenheten i grunnleggende ernæring består av tre deler, alle på 10 studiepoeng. Det er Anatomi og fysiologi, Generell ernæring og Mat og ernæring gjennom livets faser.
– Emnene bygger på hverandre og gir en progresjon i studiet, sier høyskolelektor Marit Kolby Zinöcker ved Bjørknes Høyskole.
Pensumet er i hovedsak norsk, og litteraturen er både pedagogisk og oppdatert. For tiden er det rundt 40 studenter som tar nettstudiet.
Samleportal
Det er ikke bare Bjørknes Høyskole som tilbyr ernæringsstudier på ulike nivåer. Det dukker stadig opp tilbud på internett, og det kan være vanskelig å få en oversikt over tilbudet som fins. Marit Zinöcker mener utdanning.no er et bra sted å lete, enten man er ute etter informasjon om yrker eller ulike studier.
– Det finnes både seriøse og useriøse aktører. Et tips er å se etter utdanninger som er godkjent av NOKUT, som er et kvalitetskriterium. Da vet man at man som student får en vitenskapelig utdanning, sier hun.
Hun tilføyer at Bjørknes Høyskole også tilbyr Bachelor i ernæring som er nettbasert.
Digitalt klasserom
Ernæringsundervisningen foregår på Bjørkens sin e-læringsportal. Det betyr at all kommunikasjon med lærer og medstudenter foregår her, samt forelesninger og eksamen.
– Alle studenter får tildelt en kontaktlærer som skal svare på henvendelser innen 48 timer. Ellers får alle tilgang til et digitalt klasserom, hvor det er mulig å stille spørsmål og diskutere faglige spørsmål med medstudenter. Dette ligner feeden i Facebook. Her finnes det et ikon som betyr «tilkall lærer». I praksis har det samme funksjon som å rekke opp hånda i klasserommet.
Godt argument
Halvårsstudium i grunnleggende ernæring koster 38.500 kroner. Det er mulig å søke om støtte i Lånekassen. Marit Kolby Zinöcker mener institusjonskokker som ønsker kompetanseheving bør bruke Nasjonal handlingsplan for et bedre kosthold (2017-2021) for alt det den er verdt.
– Handlingsplanen fremhever behovet for ernæringskompetanse hos dem som til daglig jobber med mat og ernæring. Dette er et godt argument å bruke for å få arbeidsgiver til å støtte ansatte som ønsker å heve kompetansen sin, mener hun.
Endret arbeidshverdagen
Ane Killingtveit tok nylig nettstudier i grunnleggende ernæring og gikk fra å være kokk til å bli produksjonsleder. Hun har følgende råd til andre som vurdere å videreutdanne seg: – Gjør det!
– Man får aldri for mye kunnskap. Selv om man kanskje kan en del fra før, så lærer man alltid noe nytt. Det kommer stadig ny forskning, og det er derfor viktig å holde seg oppdatert. Dette har alle kokker et ansvar for.
Dette sier Ane Killingtveit (31). Hun har nylig fullført halvårsenheten i grunnleggende ernæring gjennom Bjørknes Høyskole. Etter ti år som institusjonskokk ved Rehabiliteringssenteret AiR i Telemark oppsto behovet for mer kunnskap. For Killingtveit handler det mye om å føle seg trygg i jobben.
– Her ved AiR har vi mange utfordringer med ulike dietter, og vi har teoretisk og praktisk kostholdsundervisning. Da dukker det ofte opp mange ulike spørsmål fra deltakerne. Jeg følte rett og slett at jeg hadde behov for et stødigere faglig fundament, sier hun.
Uvant i starten
Hun har alltid likt teori, og da spesielt sammenhengen mellom mat og fysisk/psykisk helse. Dermed var veien kort til påfyll av ernæring. Hun innrømmer at det var litt uvant å studere på via nettet i begynnelsen.
– Det fungerte bra når jeg kom inn i den måten å studere på. Det var litt uvant med forelesninger på nett, men veldig positivt med chatte-sider der man kan utfordre seg selv og medstudenter med spørsmål eller teste ut påstander. For meg var dette eneste mulighet til å studere på dette tidspunktet. Å skulle reise bort fra små barn var ikke noe alternativ, sier hun.
Killingtveit mener verden har forandret seg mye siden hun tok fagbrev som institusjonskokk i 2007.
– På den tiden var det ikke like utbredt med matallergier og intoleranser som i dag. Kostholdet til nordmenn er stadig i endring, og det gjelder å følge med. Det er viktig å kunne skille forskningsresultater på ulike dietter, og ulike trender på kosthold som stadig dukker opp. Da jeg tok fagbrevet var det heller ikke mye fokus på hva som skjer i kroppen ved inntak av ulike næringsstoffer. Dette synes jeg er spennende å få større innblikk i, og noe av det jeg likte best med videreutdanningen ved Bjørkes Høyskole, sier hun.
Hun er overbevist om det var en fordel å ha bakgrunn som institusjonskokk som student i ernæring.
– Kunnskap om dietter og beregning av porsjoner er kunnskap vi for eksempel kan fra før, sier hun.
Fikk dekket kostnadene
Fullførte studier ved Bjørknes har endret mye av arbeidshverdagen til Ane Killingtveit.
– Jeg har gått fra å være kokk til å bli produksjonsleder på kjøkkenet, noe som i praksis betyr assisterende kjøkkensjef. Studiet har altså resultert i både høyere stillingsprosent, økt ansvar og noe mer i lønn.
– Jeg er heldig som jobber på et sted som prioriterer kompetanseheving, og hvor ledere ser viktigheten av at alle som arbeider på kjøkkenet skal følge seg trygge på egen kompetanse. Derfor fikk jeg også dekket kostnadene med nettstudiet av arbeidsgiver, sier Ane Killingtveit.
Helt konkret bruker hun den nyervervede kunnskapen i menyplanleggingen, i samtale med deltakerne og i den teoretiske kostholdsundervisningen.
-Å føle seg trygg i jobben har mange positive ringvirkninger, ikke bare for meg selv, men både i samhandling med deltakerne og i forhold til andre medarbeidere, avslutter hun.
Saken har stått på trykk i Kjøkkenskriveren nr. 5/18