Når vi ikke har læreboka, hvem skal vi lære av da? Hverandre, kanskje? 14 kjøkken på Østlandet med kok-kjøl-kompetanse har nylig satt hverandre stevne for å finne ut hva de kan og om de har noe å lære av hverandre.
Hvor mange sentralkjøkken med kok-kjøl-produksjon vi har her i landet er det vel ingen som vet. Men å sentralisere og lage nye felleskjøkken har snarere vært regelen enn unntaket de siste årene. Når det kommer til kunnskap om planlegging, valg av metoder og tekniske løsninger, har de fleste måttet stole på konsulenter og leverandører. Kanskje har de funnet veien til kolleger som allerede var i gang, kanskje ikke. Skikkelig dokumentasjon og litteratur på norsk finnes knapt. Langt på vei må hvert nye kok-kjøl-kjøkken gjøre sine egne dyrekjøpte erfaringer. Dette må det da gå an å gjøre noe med, tenkte Sjur Nielsen, og inviterte kolleger på seminar.
Første samling
Torsdag 8. mars møttes 40 representanter for 14 kok-kjøl-kjøkken på Østlandet til seminar på Skedsmotun bo- og behandlingssenter. De som hadde reist lengst kom fra Skien i sør og Hol i Hallingdalen i vest. Både helseforetak og kommunale kjøkken var representert. Og gjett om de hadde noe å snakke om! Den største utfordringen på denne første samlingen var at de fikk alt for lite tid til å gå i dybden på temaene.
Initiativtakerne på Skedsmo hadde bestemt at det skulle jobbes i grupper med fire hovedtema. Deltakerne fordelte seg etter funksjon og interesser på områdene administrasjon, matsikkerhet, siste-ledd-opplevelse og produksjon og metodevalg. Hver gruppe hadde fått flere problemstillinger å diskutere og presentere for alle de andre etterpå. Hensikten var at alle skulle lære.
Mange ulikheter
Gruppene rapporterte at de hadde brukt tid på å bli kjent og presentere eget sted. Samtlige slo fast at de var forskjellige og gjorde mye helt ulikt, men alle gruppene var enige om at dialogen i seg selv var verdifull.
I administrasjonsgruppa var de opptatt av rammebetingelser. Ting som at prisen på melk kan variere fra 3,10 (i 1000-liters tank) til 9,50 per liter er frustrerende i seg selv. Verre er det med momsen. Forskjellen på å måtte legge mva på maten eller ikke er vanvittig stor, og tolkningen av lovverket er ulik. Hvorfor det, spurte gruppedeltakerne. Kompetanse og samarbeid med mottaksleddet var også på bordet hos administratorene. De var klare til å fortsette diskusjonen og det nye samarbeidet umiddelbart.
Stikkord i siste-ledd-gruppa var yrkesstolthet og egnethet for jobben. Hvem er det vi lager arbeidslister for?, ble det spurt. Oss selv. Og hvem er vi til for? Beboerne og pasientene – som kanskje ikke får mat på 15 timer eller mer. Ja, vi har viktige ting å ta tak i.
De som gikk løs på matsikkerhet eller produksjon hadde ikke mindre å snakke om. Gruppene rakk bare å lufte noen få av de viktige spørsmålene før tida var ute. De kunne ha brukt dager på IK-mat eller et enkelt stikkord som temperatur.
Læringsplattform
– Målet vårt er å etablere grupper som kan fortsette å snakke med hverandre og lære av hverandre, sier Sjur Nielsen. – Etter hvert kan erfaringene fra alle disse kjøkkenene til sammen bli en erfaringsplattform for flere. Kanskje blir det en lærebok. Første steg er at de som kan noe, deler dette med hverandre. Og han deler gjerne: – Alt vi har laget, det kan dere få, lover han deltakerne.
I retur får Nielsen stor takk for initiativet og et ønske om at Skedsmo innkaller til neste samling. To ganger i året høres fint ut. Kanskje kan mindre grupper møtes oftere eller bruke mailen flittig. Den skriftlige evalueringen tilsier at dette har vært både nyttig og viktig for de aller fleste. De vil gjerne fortsette og dele sin kompetanse med hverandre.
Oppfordringen går til det ganske land: Ta initiativ til samlinger i ditt fylke eller din region. Faglige nettverk gjør alle klokere og motivasjonen øker. Det er ingenting å vente på!
Kjøkkenskriveren nr 2-07
Ansvarlig redaktør: Elisabeth Strøm Tlf.: 911 55 994
Kjøkkenskriveren utgis av Kost- og ernæringsforbundet