Millum er i ferd med å bygge opp en elektronisk næringsmiddeldatabase med informasjon om produktene som brukes på storkjøkken. – For å øke kvaliteten på det norske institusjonskjøkken er dette et viktig skritt i riktig retning, sier fagkonsulent Jan Henrik Roten i Aivo Norge.
I forbindelse med kravene i Merkeforskriften har mange institusjonskjøkken rundt om i landet brukt uhorvelig med tid på å legge inn informasjon om matens næringsinnhold, ingredienser, allergener og oppbevaringsinformasjon manuelt. Når informasjonen er lagt inn, kvier mange seg for å gjøre endringer i menyene fordi det krever at informasjonen som er lagt inn må endres. Med den nye næringsmiddel-databasen er det mulig å finne disse varedataene elektronisk, på ett samlet sted og alltid oppdatert, takket være teknologiselskapet Millum. Og ikke minst – hele databasen kan lastes ned eller integreres mot ulike kostplanleggingssystemer.
Stort potensial
Millum er et selskap med lang fartstid i det norske og svenske storhusholdningsmarkedet. Det er en erfaren aktør som nå kan informere om lansering av sitt foreløpig siste produkt – Millum PDB. Ingen overraskelse kanskje, at PDB står for ProduktDataBase.
– Det vi har sett er at storhusholdningsmarkedet består av et hav av aktører og dermed framstår som svært vanskelig for en informasjonsbruker å få oversikt over. Derfor lanserer vi nå en felles produktdatabase for bransjen, forteller Bjørn Anskau som er daglig leder i Millum.
Totalt har Millum 350 forskjellige leverandører som kunder i sine forskjellige løsninger for storhusholdningsbransjen. Seks av disse leverandørene er i dag også tilgjengelige i den nye produktdatabasen.
– Det finnes omtrent 20.000 ulike næringsmidler på markedet, så det er et stort potensial, og første skritt på veien er å gjøre tjenesten kjent på markedet, sier Anskau.
Store gevinster
Produsentene kjenner varene sine best. Derfor er det produsentene som selv legger inn informasjonen om matvaren i databasen. Når informasjonen er lagt ut, er den tilgjengelig for grossister, storhusholdning, institusjonskjøkken, helseforetak og privatpersoner. Eierne, eller produsentene, betaler og er ansvarlig for at informasjonen alltid er korrekt og oppdatert. Brukerne kan dermed til enhver tid hente ut gratis, bransjenøytral og standardisert produktinformasjon i næringsmiddeldatabasen.
– Det er store gevinster å hente for alle parter, sier Anskau.
For at databasen skal ha en verdi, bør flest mulig ta den i bruk. For å få dette til, anbefaler Anskau alle kjøkkensjefer om å informere om denne tjenesten når man etterspør vareinformasjon fra sine leverandører.
Sikrer kvalitet i alle ledd
Millum har sett til Sverige, som har hatt en tilsvarende tjeneste, kalt Dabas, siden 1991.
– På dette området ligger Sverige et hakk foran Norge. Det kan ha sammenheng med at svenskene har lang tradisjon med matservering i skolene. Ved hjelp av databasen kan alle aktører gå inn og hente ut den informasjonen som trengs. I Sverige er databasen også tilgjengelig i Aivo2000. Dette er også på trappene i Norge.
– Våre erfaringer fra Sverige viser at systemet fungerer kjempebra. En slik database er tidsbesparende og vil spare mange for manuelt taste-arbeid. I tillegg vil institusjonskjøkken får økt kontroll på mat og matkvalitet, men også kostnadskontroll gjennom effektivisering av driften, sier Roten i Aivo Norge.
Han er enig i at norske institusjonskokker må legge press på produsentene om å mate inn data.
– Bransjen er lite flink til å etterspørre, men her har de en unik sjanse. Bruk det som pressmiddel ved anbud, oppfordrer Roten.
Han mener det burde være et krav fra statlig hold om at var obligatorisk for alle å ta en slik database i bruk.
– Matkvalitet er et tema som blir viktigere og viktigere og en slik database er med å sikre at vi oppnår kvalitet i alle ledd, mener han.
For mer informasjon, se www.pdb.no.
Les hele saken i Kjøkkenskriveren nr.1/12.
BILDETEKST
Bjørn Anskau, daglig leder i Millum, håper alle parter får øyene opp for deres nye produktdatabase.
Ansvarlig redaktør: Elisabeth Strøm Tlf.: 911 55 994
Kjøkkenskriveren utgis av Kost- og ernæringsforbundet