Kan menneskerettighetene være et verktøy som kan gi sykepleiere – og kokker – nye perspektiver på mat og måltider i eldreomsorgen? Ja, mener forsker Elisabeth Irene Karlsen Dogan. Hun har nylig tatt doktorgrad på temaet.
Tekst: Elisabeth Strøm
Når vi snakker om brudd på menneskerettighetene tenker vi som oftest på land fjernt fra Norge. Da gjelder det gjerne brudd på ytringsfrihet, diskriminering av minoriteter eller fengsling og tortur. På sin utdanningsvei mot doktorgrad i sykepleie fikk Elisabeth Dogan ideen om å se på menneskerettigheter i en mer hjemlig og hverdagslig kontekst. Nylig disputerte hun med avhandlingen «Menneskerettutdanning for sykepleierstudenter. Introdusering av et menneskerettsperspektiv på ernæringsmessig omsorg i sykepleierutdanningen».
Menneskerettigheter på spill
Retten til mat er uttalt i FNs verdenserklæring for menneskerettigheter fra 1948, og denne ble senere anerkjent av folkeretten. Den som er ansvarlig for å sikre disse rettighetene er staten.
NRK har nylig sendt to Brennpunkt-programmer som gir et dystert innblikk i eldreomsorgen her i landet. Det første programmet var viet hjemmeboende eldre. Det andre tok opp forholdene på sykehjem. Selv når alvorlig svikt blir avdekket, snakker vi sjelden om brudd på menneskerettigheter i det offentlige ordskiftet. I stortingsmeldingen «Leve hele livet» er ordet for eksempel kun nevnt i forbindelse med retten til egen tro eller livssyn i helse- og omsorgstjenestene. Dette overrasker ikke Elisabeth Dogan.
– Vi unngår å snakke om menneskerettigheter i en norsk kontekst. Vi liker å holde fast i forestillingen om at vi har et fantastisk velferdssystem her i landet. I den fortellingen tar staten ansvar for at pasienter og beboere i helse- og omsorgstjenestene har det bra og den tilrettelegger gode systemer og rammer, sier Dogan, som i dag underviser sykepleierstudenter i ernæring ved VID vitenskapelige høgskole.
Hun har erfaring som sykepleier både på sykehus og på sykehjem og vet at dette ikke alltid er tilfelle. Hver dag står helsepersonell i etiske utfordringer rundt matomsorg som kan knyttes til menneskerettigheter og brudd på disse. Også her i landet står menneskerettighetene på spill.
Dogan mener at et menneskerettighetsperspektiv kan være en nyttig tilnærming for å møte ulike utfordringer i helsevesenet og adressere ansvar når strukturer og systemer mangler. For eksempel sier hun at menneskerettigheter og helsepersonells rettigheter er to sider av samme sak.
– Hvis personalet trives og blir godt ivaretatt, så er det lagt til rette for at de skal gjøre en god jobb. Er arbeidsforholdene derimot dårlige, brytes ofte både helsepersonalets og beboernes rettigheter. Det kan være snakk om mye overtid, for få ansatte på jobb, mangel på gode avvikssystemer eller systemer for å kunne varsle om dårlige forhold. Hvis personalet ikke blir hørt, kan det igjen gå ut over beboerne. Fokus på menneskerettigheter kan være en hjelp til å «zoome ut» og spørre: Hvem har ansvar for å legge til rette for gode systemer og rammer, sier hun.
Teori viktig, praksis viktigst
Ernæringspleie er en viktig del av sykepleie. Studier har likevel vist at sykepleiere og -studenter mangler kunnskap i ernæring.
I arbeidet med doktorgraden har Dogan intervjuet sykepleierstudenter i to runder: Først 18 studenter før, under og etter praksis på sykehjem. Samtlige sykehjem er lokalisert på Østlandet. I andre runde ble 26 sykepleierstudenter intervjuet kort tid etter praksisperioden. Førsteårsstudentene ble introdusert for et kurs om retten til mat for eldre som en menneskerettighet. Spørsmålet Dogan ønsket å undersøke var om kunnskap om dette ville være en støtte for studentene i møte med etiske utfordringer knyttet til mat og ernæring på sykehjem. For å tilegne seg kunnskap om mat og ernæring var teori viktig, men praksis viktigst. Et annet funn var at det var viktig for studentene å snakke med hverandre om menneskerettigheter, sette ord på begreper som verdighet, respekt og rettferdighet.
– Hvorfor valgte du nettopp temaet matomsorg i sykehjem?
– Dette er et felt hvor det over lang tid har vært mange utfordringer som har skapt bekymringer. Det er dokumentert i en rekke rapporter at eldre på institusjon er utsatt for krenkelser når det handler om retten til mat og ernæring. Eksempel er lang nattfaste, liten selvbestemmelse over hva og når man ønsker å spise, underernæring og at pleiernes turnus og arbeidsoppgaver går foran beboernes behov, sier hun, og legger til:
– Det alarmerende antall eldre voksne i institusjoner som lider av underernæring kan tyde på at dagens tilnærming til mat og ernæring er utilstrekkelig og at vi trenger en annen tilnærmingen til temaet.
Hvordan dette bør skje er det forsket lite på og det er det Dogan ønsker å bidra til gjennom sin forskning. På dette området er hun som en pioner å regne. Få studier har sett på matomsorg fra et menneskerettsperspektiv i sykepleierutdanningen.
Avklare roller
Sykepleierstudentene møtte flere ganger på strukturelle utfordringer i sin praksis på sykehjem. Noen ganger ble de satt til å lage mat til beboerne til tross for at de hadde lite erfaring med matlaging. Studentene syntes det var vanskelig å håndtere spesialkost og tilrettelegge for beboere som hadde allergier fordi de ikke hadde tilstrekkelig kompetanse.
– I helse- og omsorgtjenestene snakkes det om at det trengs flere hender. Jeg mener vi heller må ta til orde for at det trengs mer faglært kompetanse på sykehjem – som sykepleiere, kokker og klinisk ernæringsfysiologer. Samtidig er det viktig å avklare roller. Når det er snakk om matomsorg er det ingen som har det overordnete ansvaret. Alle har litt ansvar. Dette er til syvende og sist et politisk spørsmål, sier Dogan.
Ernæring i sykepleierutdanningen
Elisabeth Dogan jobber i dag med et prosjekt om ernæring som hun håper vil få plass i sykepleierutdanningen ved Vid vitenskapelige høgskole.
– Utdanningen har fått nye retningslinjer og der er det ingen føringer om ernæring. Om ernæring skal inn, er opp til det enkelte studiestedet. Vi lever lenger, beboere på sykehjem er eldre og skrøpeligere enn før og mat og måltider er for mange dagens høydepunkt på sykehjemmet. For å utøve god matomsorg i praksis må temaet få større plass i sykepleierutdanningen, avslutter Elisabeth Irene Karlsen Dogan.
Artikkelen har stått på trykk i Kjøkkenskriveren nr. 1/23