KOLS er en betennelsesreaksjon som skader bronkiene og vevet i lungene. Det er rundt 370 000 i Norge som har denne diagnosen. Med tidlig oppdagelse kan sykdomsutviklingen bremses. Riktig kosthold og ernæringsråd kan gjøre det enklere å leve med sykdommen.
Mange tror at kronisk obstruktiv lungesykdom, KOLS, er en selvforskyldt diagnose. «Nå kan du ha det så godt. Dette har du fått fordi du har røykt». Mange pasienter med KOLS går rundt med enorm skyldfølelse, og noen er så skamfulle at de holder sykdommen skjult også for sine aller nærmeste.
Sett i sammenheng med andre sykdommer er det ikke utenkelig at også enkelte livsstilsfaktorer kan ha vært med å utvikle sykdommen, som hjerte-kar, diabetes, enkelte kreftformer, spiseforstyrrelser ol. En kan også få slitasjeskader på lungene av for mye løping på asfalt selv om det i utgangspunktet er positivt å trene.
Økt behov for energi
Selv om det er røyking som oftest er årsaken til utviklingen av KOLS, er det også andre risikofaktorer som f.eks. luftforurensing, passiv røyking og genetikk.
De første symptomene er ofte at de hoster en del om morgen, gjerne med oppspytt. Mange opplever at de blir mer tungpusten selv med lettere anstrengelser, i tillegg en økt slimproduksjon.
Det er noen generelle forhold som gjelder for de aller fleste med lungesykdom. De fleste får et økt behov for energi fordi det er tyngre å puste, samtidig som en beveger seg mindre og dermed forbruker mindre. Det er stor forskjell når det kommer til utvikling av vekt; noen går raskt og mye ned i vekt, mens andre holder seg stabile. Andre igjen går mye opp i vekt.
Vekt og vektutvikling
Som generelt råd er det viktig å huske at 1, det er enklere å forebygge underernæring enn å ernære opp. 2, Det er enklere å forebygge vektoppgang, enn å starte en vektnedgang.
Ved alvorlig lungesykdom er det en fordel å være lett overvektig og en BMI på 21-30 anbefales.
Pasienter som er innlagt med KOLS kan ofte være svært undervektige. Ikke sjelden møter man kvinner ned i 35-40 kg, og menn mellom 40 og 50 kg. Pasienter som er så alvorlige lave i vekt vil være mer utsatt for infeksjoner. Vekttapet har gjort at de også har hatt et stort tap av muskelmasse, i mellomgulvet og av muskulatur rundt lunger som alle er med i pusteprosessen.
Dette reduserer lungefunksjon ytterligere, samtidig som det er vanskelig å være i aktivitet.
Årsaker til undervekt er flere, blant annet så krever pustingen mer energi. Det er også vanskeligere å tygge og svelge mat. Særlig matvarer som har mye tyggemotstand, som kjøtt. Mange får økt hoste og slimproduksjon under måltider, noe som igjen reduserer appetitten. Noen måltider krever mer energi og krefter til fordøyelsen, som middagsmåltidet. Fordi en har gått ned i vekt, reduseres matlysten og en kommer i en ond sirkel. Ved vekttap tapes muskulatur, noe som kan føre til at en ikke lenger orker å lage mat eller gjøre innkjøpene.
Overvekt kommer ofte som en følge av bruk av steroider, som kortison. Steroide-bruk øker appetitten. I tillegg legger alt seg rundt midten, noe som kan gjøre det vanskelig å puste fordi vekten presser på lungene. Dette kan igjen gi dårligere pustekapasitet. Det er også vanskelig å være i aktivitet og dermed få til en vektreduksjon. I perioder hvor man bruker steroider er det viktig å ha fokus på stabilisering av vekten.
Kunsten å «lure» inn kalorier
Det er viktig å starte med tidlig igangsetting av tiltak. Det anbefales å starte med energi- og næringstett mat, hjemme og/eller på institusjon. Hjemme er det viktig å velge mat som ikke krever for mye energi å lage, samt gjøre den enkel og fristende. Det er viktig med små berikede måltider og å inkludere kaloririke mellommåltider.
For personalet er det svært viktig å identifisere personer med økt kaloribehov for å kunne sette inn tiltak raskt. Dette fordi det ofte er svært vanskelig for personer med lungesykdommer å reversere vektnedgangen.
De fleste prinsipper innen anbefalt kosthold gjelder ikke lenger når vekten er farlig lav. Kolesterolverdier er uviktige, og det anbefales derfor å bruke fløte, rømme, smør osv som berikingskilder. Det er svært viktig å «lure» inn kalorier i hver matbit. Alle metoder må brukes for å få inn nok kalorier. Det anbefales å spise mens en ser på TV eller leser avisen, når en har gjester, alltid ha dessert eller noe til kaffen, og ha for vane å ha en skål med noe godt stående framme.
Det er viktig å bruke energirike kost-kilder: fløte, H-melk, iskrem, rømme, olje, majones, avacado (240 kcal/stk), myke margariner, olje, egg, sukker, honning og nøtter.
Vær oppmerksom på at i noen tilfeller kan en lett-tyggelig kost/flytende kost være nødvendig for dem som har problemer med å tygge, svelge og samtidig puste.
For disse pasientene er det nødvendig å alltid å ha kaloriholdig drikke og næringsdrikker tilgjengelig ved behov. Vær oppmerksom på at enkelte matvarer er gassproduserende. Når tarmen blåser seg opp og presser mot mellomgulvet, kan det gjøre pusteprosessen vanskelig. Gassproduserende matvarer er erter, kål, bønner, løk.
Tiltak ved overvekt
Anbefalingen til overvektige KOLS-pasienter er hjertevennlig kosthold, med fokus på energiredusert kost. Det er derfor viktig å velge produkter med mindre fett og sukker. Nøkkelhullsmerkede matvarer kan være en god veiviser når man ønsker å velge sunnere produkter innen sin kategori.
Det å øke inntaket av frukt og grønt, ha fokus på 5 om dagen, gir metthetsfølelse og gir få kalorier – særlig hvis man velger grønnsaker. Det er anbefalt å spise små hyppige måltider, det vil si 4 til 5 måltider per dag. Dette vil hjelpe og reduserer sjansen for overspising. Salat eller noe å drikke før selve måltidet gir økte metthetsfølelse og dermed redusere kaloriinntaket.
Læring og mestring av sykdommen
Lungesyke, KOLS-pasienter, får tilbud om opplæring i sykdommen gjennom flere kanaler. Blant annet har mange sykehus noe som heter Lærings- og Mestrings Senter(LMS). Noe av utfordringene med å ha gruppeundervisning for pasienter med lungesykdom er blant annet at kroppsvekten kan variere mye. Fellestrekk for alle er derimot fokus på beinhelse, antioksidanter, omega 3, halsbrann, væskeinntak og slimdannende matvarer.
Vitamin D og bruk av Kortison
Kortisonbruk øker omsetningen av vitamin D i kroppen, som igjen øker risiko for benskjørhet. Det er derfor viktig å fokusere på matvarer som er rike på vitamin D og kalsium
Vitamin D er knyttet til et sunt skjelett, blant annet gjennom å fremme opptak av kalsium i tarm.
Kalsium finnes i melk, ost, yoghurt. Vitamin D i fet fisk, berikede matvarer, egg, tran og sollys i sommerhalvåret. Behovet for kalsium ligger på 1000 mg og 20 mg Vitamin D per dag (eldre over 65 år). Flere med lungesykdom kan ha behov for tilskudd.
Antioksidanter og Omega 3
Antioksidanter kan beskytte lungene mot f. eks røyk. Det er sett i studier at lungesyke kan ha mangel på antioksidanter som vitamin A, C og E. Vi vet at det er et økt behov for vitamin C ved røyking. Derfor er det gunstig å spise frukt og grønnsaker daglig.
Omega 3 er med å dempe betennelsesprosesser. Enkelte studier har vist at Omega 3 gir bedring i pust for lungepasienter. Anbefalt inntak er 1-3 g pr dag. For å øke inntaket anbefales mer rapsolje, valnøttolje og linfrøolje i matlagning.
Fet fisk som makrell, laks, sild og ørret er også god kilde – og da med et mål om ca 200 g i uken. For å nå dette målet kan man supplere med nøtter, valnøtter, paranøtter, pekannøtter som mellommåltid.
Halsbrann
Enkelte matvarer kan påvirke lukkemuskelen i magesekken. Dette gjelder særlig sjokolade, mynte, kaffe, te, cola, alkohol og sterk mat. Er en plaget med halsbrann er det svært viktig å spise små og hyppige måltider, sitte oppreist, ikke spise sent på kvelden og unngå matvarer som kan påvirke lukkemuskelen.
Inntak av væske
Det er viktig å drikke godt, dette kan hjelpe lungene til å jobbe mer effektivt ved at slimet blir mer tyntflytende. Man bør opp i 4-6 glass, som tilsvarer ca. 1.5 til 2 liter pr dag, avhengig av størrelsen på personen. (tommelfingerregelen er 30-35 ml væske pr kg pr dag).
Det er viktig å være klar over at vann og væske tar mye plass, og at en blir raskere mett. Derfor er det viktig å drikke mellom måltidene. Er vekten for høy, kan det å drikke til måltidet gi en raskere metthetsfølelse og dermed avsluttes måltidet raskere.
Slimproduserende matvarer
Mange med lungesykdoms er plaget med slim som kan gjøre det vanskeligere å puste. Blant annet er banan, sjokolade, melk og iskrem for mange slimdannende matvarer.
Noen tåler yoghurt, surmelk, soya og havreiskrem bedre og da kan disse erstatningene være alternativer for enkelte.
Matvarer som kan gi mindre slim: hvitløk og løk, sylteagurk, sennep, persille og selleri, sitron, fersk ananas, kiwi og papaya, grønn te og vann.
Lungesykdom/KOLS er en sykdom med mange fasetter, hos enkelte kan KOLS være veien inn i uføretrygd, mens andre klarer å holde sykdommen i sjakk og fortsette livet som tidligere. Det har vært mye fokus på trening og KOLS. Trening vil ikke bedre selve lungevevet, men trening vil kunne bedre den fysiske utfoldelsen og muligheten for å opprettholde livskvaliteten.
Dessverre er det mange som sliter med skyldfølelse, og det er derfor viktig at en ikke forsterker denne, men heller tilbyr hjelp og støtte.
Ansvarlig redaktør: Elisabeth Strøm Tlf.: 911 55 994
Kjøkkenskriveren utgis av Kost- og ernæringsforbundet