Ingvild Kjerkol (Ap) la fram regjeringens folkehelsemelding rett før påske. – Forskjellene i landet vårt er for store, også når det gjelder helse. Vi tar grep som fremmer helse i hele befolkningen, uansett inntekt og bakgrunn, sa helse- og omsorgsministeren.
Tekst: Elisabeth Strøm
«Folkehelsemeldinga. Nasjonal strategi for utjamning av sosiale helseforskjellar» er den første stortingsmeldingen statsråd Ingvild Kjerkol legger fram. – Dette er et arbeid jeg er stolt over, sa hun på pressekonferansen.
– Det er viktig for meg at folkehelsemeldingen kommer først, for det er folkehelse i alt vi gjør. Vi må styrke grunnmuren i helsetjenesten, og det begynner med folkehelsearbeidet. Vi vil ta grep for at flere får mulighet til å leve lange, gode liv med god helse, uansett bakgrunn og inntekt, sa statsråden.
Urettferdige skillelinjer
Statsråden pekte på at folk med høyere utdanning fortsatt i snitt lever 5–6 år lenger og har bedre helse enn de med kortere utdanning. Undersøkelser viser at ungdom med foreldre med lav inntekt og utdanning oftere sliter psykisk.
– Dette er urettferdige skillelinjer denne regjeringen vil gjøre noe med. Det er viktig med brede tiltak rettet mot hele befolkningen for å utjevne sosiale forskjeller. Våre grep skal ha størst effekt for de som trenger det mest, men samtidig være bra for alle, sa Kjerkol.
Utvalg skal finne treffsikre tiltak
Tobakksbruk og usunt kosthold er blant de viktigste årsakene til sykdom og tidlig død, og er en viktig årsak til sosiale helseforskjeller i Norge. Når det gjelder kosthold vil regjeringen sette i gang et eksternt utredningsarbeid for å finne treffsikre tiltak.
– Utredningen skal inneholde forslag til effektive tiltak som kan bidra til et bedre kosthold og utjevne sosiale forskjeller. Vi vil finne de treffsikre tiltakene som har størst effekt for de som trenger det mest, men som samtidig er bra for oss alle, sa Kjerkol.
– For å lykkes må vi ha flere tiltak som støtter opp om hverandre. Med et samfunn i endring, med nye kanaler for å spre informasjon og påvirke, må vi ha nye virkemidler og forsterke de vi allerede har. Dette må vi få godt og grundig belyst i en utredning.
Markedsføring og skolemat
Parallelt med dette arbeidet, setter regjeringen i gang et arbeid for å se på markedsføring av usunn mat og drikke rettet mot barn og unge.
Regjeringa tror også at å innføre et sunt måltid i løpet av skoledagen kan bidra til å utjevne sosiale helseforskjeller når det gjelder kosthold og helse.
– For at denne innføring skal bli vellykket på sikt, er det viktig å bruke kunnskap og erfaringer fra både skoler, skoleeiere, elever og foresatte. Det legger regjeringen opp til nå, sa Kjerkol.
Andre tiltak statsrådene nevnte spesielt var ny tobakkstrategi, en voksenvaksinasjonsstrategi og lansering av en nasjonal kampanje for å styrke psykisk folkehelse. Før sommeren legger regjeringen fram en egen opptrappingsplan om psykisk helse. Regjeringen setter også ned et utvalg som skal se på prioritering av folkehelsetiltak.
– Utvalget skal gi oss kunnskap som gjør det lettere å få gjennomslag for gode folkehelsetiltak fordi de bygger på et bredere fundament med tanke på prioritering, effekt og ansvarfordeling, sa statsråden.
Lunken mottakelse
Det er fire år siden forrige gang en slik folkehelsemelding ble lagt frem. I arbeidet med den nyeste, har regjeringen fått inn over 200 innspill.
Kost- og ernæringsforbundet har i sitt innspill til ny folkehelsemelding kommet med en rekke tydelige krav, blant annet til innføring av skolemåltid, til mat som serveres i barnehage og SFO/AKS og til mattilbudet i offentlige bygg. Forbundet har også spilt inn behovet for matfaglig kompetanse i alle ledd når det lages og serveres mat til eldre, syke og personer med særskilte behov.
– Nå skal vi finlese stortingsmeldingen, men umiddelbart er det svært lite å rope hurra for. Saker som har vært grundig utredet flere ganger tidligere, skal altså utredes igjen. Noe som betyr nye utvalg, sammensatt av de samme folkene fra de samme organisasjonene, som mest sannsynlig kommer med de samme konklusjonene som sist. Slik skyver regjeringen problemene to år fram i tid, Arnt Steffensen.
Han legger til at han er tilhenger av at tunge saker skal ha et godt faktagrunnlag, men at dette virker unødvendig, da mye av grunnlaget allerede ligger ferdig utredet.
Kost- og ernæringsforbundet er positiv til at regjeringen i Hurdalsplattformen har ambisjoner om at skolene skal innføre et skolemåltid. «Det betyr at vi nå går fra å diskutere om vi skal ha skolemat, til å diskutere hvordan vi skal få det til, skrev forbundet i sitt innspill til ny folkehelsemelding.
– Vi skulle gjerne sett noe mer håndfast rundt skolemåltid, men vi er fornøyde med at regjeringen har lyttet til innspillene fra Kost- og ernæringsforbundet om at et skolemåltid ikke bare handler om råvarer, men også om infrastruktur og utstyr, og ikke minst at man trenger kvalifisert personell. Det ikke er lærerne som skal arbeide med dette.
Skyver problemene foran seg
Landsforeningen for hjerte- og lungesyke (LHL) gir uttrykk for at de er skuffet over folkehelsemeldingen og kaller den et «mageplask». Generalsekretær Frode Jahren mener meldingen er altfor lite konkret og at regjeringen skyver problemene framover i tid.
– Vi hadde ønsket oss en sunn skatteveksling, som gjør sunn mat billigere og usunn mat dyrere, sterkere vern av barn og unge mot markedsføring og daglig fysisk aktivitet i skolen. Det vi får en videre utredning, men regjeringen skal ha ros for nye grep mot tobakk, skriver Jahren i en pressemelding, som er gjengitt på nrk.no.
Kreftforeningen trekker fram regjeringens nye tobakkstrategi som en stor og viktig seier for folkehelsen.
Folkehelsemeldingen om kosthold
- Sette i gang et eksternt utredningsarbeid om virkemidler for å fremme et sunt kosthold.
- Følge med på, og evaluere enkelte skolematordninger for å få best mulig kunnskapsgrunnlag i det videre arbeidet med skolemåltid.
- Vurdere tiltak for å verne barn og unge bedre mot markedsføring av usunn mat og drikke.
- Samarbeid med matvarebransjen om å gjøre det enklere for folk å ta sunne valg.