– Maten er en nøkkel i klimaarbeidet

Anbefalingene bygger på den beste tilgjengelige vitenskapen om matforbruk, helse og miljø.

– Med rapporten får vi et vitenskapelig grunnlag som viser at en sunn kost oftest også er bærekraftig. Det kan oppnås mange og store synergier mellom helse og miljø i den nødvendige omstillingen av matforbruket vårt, sier Rune Blomhoff, prosjektleder for De nordiske ernæringsanbefalingene 2023 og professor ved Universitetet i Oslo.

I sin innledningstale sa Islands statsminister Katrin Jakobsdottir at klimaet og miljøet betaler en høy pris for kostvanene våre. Globalt står matsystemene for en tredjedel av utslippene av drivhusgasser. Derfor er maten en nøkkel i klimaarbeidet.

Islands statsminister åpner lanseringen av De nordiske ernæringsanbefalingene (norden.org)

Halvparten av Nordens befolkning lider av overvekt eller fedme, en underliggende faktor for mange sykdommer. Matvaner spiller en viktig rolle for å forebygge hjerte- og karsykdommer, kreft, diabetes og andre sykdommer.

Rapporten undersøker helseeffektene av 36 næringsstoffer og 15 matgrupper. Den foreskriver hovedsakelig et plantebasert kosthold med mye grønnsaker, frukt, bær, belgfrukter, potet og fullkorn.

Den anbefaler et stort inntak av fisk og nøtter, et moderat inntak av melkeprodukter med lav fettprosent, en begrenset mengde rødt og hvitt kjøtt og et minimalt inntak av prosessert kjøtt, alkohol og prosesserte næringsmidler med høyt innhold av fett, salt og sukker.

Hilses velkommen globalt

Lanseringen av de nordiske ernæringsanbefalingene 20. juni er en begivenhet av internasjonal interesse. Tedros Adhanom Ghebreyesus, generaldirektør for Verdens helseorganisasjon WHO, mener at den nye utgaven av De nordiske ernæringsanbefalingene viser ”en sterk lenke mellom friske mennesker og en frisk planet”.

– Jeg gratulerer Nordisk ministerråd med en imponerende rapport og den inkluderende prosessen med offentlige høringer. Den overordnede anbefalingen, å gå over til et plantebasert kosthold, er i tråd med aktuell vitenskapelig litteratur, sier Tedros Adhanom Ghebreyesus.

Styrende for den offentlige maten

De nordiske ernæringsanbefalingene gis ut av Nordisk ministerråd og er resultatet av et unikt nordisk samarbeid. Rapporten gir landene et felles evidensbasert grunnlag når de utarbeider kostråd for innbyggerne.

– Rapporten vi tar imot i dag, vil hjelpe nordboerne med å spise sunt og miljøvennlig, ettersom den gir veiledning for de nasjonale kostrådene og dermed styrer menyene i skoler, sykehus og andre offentlige kjøkken i landene våre, sier Karen Ellemann, generalsekretær for Nordisk ministerråd, som utgir rapporten.

Rapporten De nordiske ernæringsanbefalingene er resultatet av fire års arbeid utført av flere hundre nordiske og internasjonale forskere. Rapporten har allerede før publiseringen blitt debattert flittig i flere nordiske land, blant annet fordi den ventes å anbefale redusert inntak av rødt kjøtt – i tråd med andre globale forskningsrapporter om miljø og klima.

De nordiske ernæringsanbefalingene utgjør det vitenskapelige grunnlaget for nasjonale ernæringsanbefalinger og matbaserte kostråd i de nordiske og baltiske landene, som til sammen består av nesten 35 millioner mennesker.

Det er landene selv som til sjuende og sist velger hvordan de vil bruke anbefalingene når de skaper sine nasjonale kostråd. Da kan de ta hensyn til nasjonale prioriteringer og lokale sammenhenger.

• For ni næringsstoffer er det anbefalte inntaket endret vesentlig sammenlignet med den forrige utgaven. Dette gjelder vitamin E, vitamin B6, folat, vitamin B12, vitamin C, tiamin, kalsium, sink og selen.
• Belgfrukter: Større inntak anbefales, framfor alt av miljøhensyn.
• Alkohol: Ettersom det ikke kan settes noen sikker grense for alkoholinntak, er anbefalingen i NNR2023 at alle bør unngå å drikke alkohol. Ved forbruk av alkohol bør inntaket være lavt.
• Korn: Økt inntak av fullkorn støttes av både innvirkning på helsen og miljøpåvirkning. Det anbefales at man spiser minst 90 gram fullkorn per dag.
• Grønnsaker, frukt og bær:  Det anbefales totalt 500–800 gram eller mer per dag av ulike grønnsaker, frukt og bær.
• Fisk: Økt inntak av fisk fra bærekraftig beskattede bestander støttes av både innvirkning på helsen og miljøpåvirkning. Det anbefales å innta 300–450 gram per uke, hvorav minst 200 gram fet fisk.
• Rødt kjøtt: Av helsehensyn anbefales det at inntaket av rødt kjøtt ikke overskrider 350 gram per uke. Mengden prosessert rødt kjøtt bør være så lav som mulig. Av miljøgrunner bør inntaket av rødt kjøtt være betraktelig lavere enn 350 gram.

Kilde: pressemelding fra Nordisk råd og Nordisk ministerråd/norden.org