Pølsemakere, bakere og konditorer kan smykke seg med tittelen. Nå får også institusjonskokker mesterbrevstatus. – Dette er et positivt signal til omverdenen. Mestertittelen signaliserer fagkunnskap og vil gi et løft til institusjonskokkfaget, mener Arnt Steffensen, leder i Kost- og ernæringsforbundet.
Kjøkkenskriveren skrev om søknaden i forrige utgave. Nå er det kjent av institusjonskokkfaget har fått mesterbrevsstatus. Arbeidet med å lage læreplan starter til høsten.
Mesterbrevordningen dekker over 70 håndverksfag. Flere næringsmiddelfag – også restaurantkokker – er en del av ordningen. At institusjonskokkfaget ikke kvalifiserer til Mesterbrev, ble Steffensen gjort oppmerksom på ved en tilfeldighet.
–Vi fikk en henvendelse fra en institusjonskokk som ønsket å videreutdanne seg. Vedkommende hadde undersøkt mulighetene som fantes uten at det skulle føre til kostøkonomutdanningen ved Høgskolen i Oslo og Akershus. I den forbindelse dukket tanken om mesterbrev opp, forteller Steffensen.
Forbundet undersøkte saken og fikk bekreftet at det kun er restaurantkokker som har denne karrieremuligheten. Dette er en skjevhet forbundet mener er urimelig. For å bli en del av ordningen, må en formell søknad sendes til Mesterbrevnemnda. Denne består av leder og fire medlemmer, samt varamedlemmer. Leder er oppnevnt av Nærings- og handelsdepartementet, mens medlemmene er oppnevnt etter forslag fra Samarbeidsrådet for yrkesopplæring, LO og NHO.
Kvalitet og faglighet
Den største delen av de 70 håndverksfagene som er med i ordningen, er estetiske fag og verkstedhåndverksfag. Utgangspunktet for ordningen i sin tid var å gi en formell videreutdanning til håndverkerne. Samtidig skulle mestertittelen gjøre det enklere for forbrukerne å finne fagfolk som står for kvalitet og sikkerhet.
–Å sikre status, styrke rekruttering og opplæring gjør dette interessant for oss. Mesterfag-tittelen signaliserer kvalitet og faglighet, sier Steffensen, og legger til at dette passer som hånd i hanske i forhold til forbundets strategiplan, som ble vedtatt på landsmøtet i fjor. I planen heter det blant annet at forbundet skal jobbe for å heve statusen til faget, sikre rekruttering og tilrettelegge for livslang læring for medlemmene.
–Det vil også være mulig for medlemmer å søke forbundet om stipend for å gjennomføre mesterutdanningen, legger han til.
Nettbasert videreutdanning
Mesterbrevutdanningen går over to år. Utdanningen er nettbasert og ligger under Folkeuniversitetet. En stor del av utdanningen omfatter spesifikke behov innen det enkelte fag gjennom egne moduler. Et viktig spørsmål blir i hvor stor grad institusjonskokkfaget kan koble seg på det om allerede finnes for kokk- og servitørfaget,
–For Kost- og ernæringsforbundet er det viktig at utdanningen blir målrettet og at vår kompetanse innen ernæring og spesialkost blir ivaretatt, sier Steffensen.
Fakta om Mesterbrevordningen
Mesterutdanningen er en formell videreutdanning for en håndverker innen eget fag, og gir høy kompetanse, både som bedriftsleder og faglig leder. Kompetansen mesterne har opparbeidet seg skal gi ekstra trygghet med hensyn til kvalitet og pålitelighet.
Mesterutdanning gir opplæring i etablering og ledelse og faglig ledelse. Etablering og ledelse omfatter fagene markedsføringsledelse, økonomistyring, organisasjon og ledelse. Faglig ledelse ivaretar spesifikke behov for de ulike fagene gjennom egne moduler. Begge avsluttes med skriftlig eksamen.
For å søke om mesterbrev, kreves fagbrev. Søker må ha jobbet i mesterfaget i minst seks år eller minst to år etter fagprøve og bestått eksamen i mesterutdanningen.
Bruk av mestertittelen er regulert i Lov om mesterbrev, og mestermerket er et mønsterbeskyttet varemerke.
Les mer på mesterbrev.no
Ansvarlig redaktør: Elisabeth Strøm Tlf.: 911 55 994
Kjøkkenskriveren utgis av Kost- og ernæringsforbundet