Flere steder i Norge har det vært særdeles snøfattig så langt denne vinteren. Men selv om snøen ute har smeltet nærmest før den har nådd bakken, kan det av og til være en utfordring å få frosne matvarer til å tine på kjøkkenet, spesielt hvis det skal gå raskt. De som har prøvd å bruke mikrobølgeovnen til å tine restene fra romjula har nok oppdaget at den har sine begrensninger. Trøsten får være at dette ikke har noe med mikrobølgeovnen å gjøre, men med fysikk og kjemi!
Formelen for vann er de fleste kjent med, H2O. Det er ett oksygenatom som er bundet til to hydrogenatomer. Siden oksygen og hydrogen har ulik evne til å trekke til seg elektronene de deler i bindingene blir vannmolekylet polart. Og på samme måte som en kompassnål innretter seg etter et magnetfeltet vil et polart Når vann fryser til is er det slik at vannmolekylene holder hverandre ganske hardt i halen og danner et nettverk. Nettverket er skjematisk illustrert i figuren hvor oksygen er rødt og hydrogen hvitt. I dette nettverket sitter vannmolekylene så godt fast at selv mikrobølger ikke kan få dem til å rotere. Prøver man å tine en isbit i en mikrobølgeovn er det den tynne vannfilmen ytterst som varmes opp og som så hjelper til med å smelte resten av isbiten. Nå er det ikke slik at absolutt alle vannmolekylene i frossen mat sitter fast i et slikt nettverk fordi blant annet sukker og salt i maten forhindrer at alt vannet fryser. Når man tiner mat er det disse små «øyene» av flytende vann som varmes opp av mikrobølgene og som så i neste omgang bidrar til å tine den delen av vannet som har frosset til is. Men varmeledningen tar tid, og det er kanskje noe å tenke over neste gang man irriterer seg over at det tar så lang tid å tine frossen mat i en mikrobølgeovn!
Les mer på khymos.org
Kjøkkenskriveren nr. 1-07
Ansvarlig redaktør: Elisabeth Strøm Tlf.: 911 55 994
Kjøkkenskriveren utgis av Kost- og ernæringsforbundet