De eldre klager på maten og kjøkkenpersonalet har mistet det gode arbeidsmiljøet. Overgangen fra å være produksjonskjøkken til å bli mottakskjøkken på Majorstutunet bo- og behandlingssenter i Oslo har vært tøff.
– I juni fjor hadde vi fest fordi vi fikk beskjed om at kjøkkenet skulle bestå. Bare noen måneder etterpå kom beskjeden om at det skulle legges ned, forteller kjøkkensjef May-Britt Andersson.
4. januar var det definitivt slutt. Tilbake står et kaldt og tomt kjøkken, personalet er spredt for alle vinder og beboerne får maten fra Silurveien sykehjem to ganger i uka.
Oovergangen fra kok server til kok kjøl er vanskelig både for ansatte og beboere. Hun ønsker å presisere at det ikke er produksjonsmetoden hun kritiserer, men kvaliteten på den maten de mottar.
Tilbakemeldingen fra sykehjemsledelsen er at alle må smøre seg med tålmodighet. Når ombyggingen av kjøkkenet på Silurveien er ferdig i mai skal det bli bedre, sies det.
Kjøkkensjef Harald Wishman ved Silurveien sykehjem er kjent med kritikken fra Majorstutunet.
– Vi leverer til nærmere 30 brukersteder og har jevnlige møter med disse. Tilbakemeldingene er stort sett positive, men vi får selvfølgelig også kritiske bemerkninger. Klager er bra, det gjør oss i stand til å bli enda bedre, sier Wishman som selv spiser maten fra Silurveien hver dag og mener det ikke er mye å utsette på kvaliteten.
Lite verdsatt
Tidligere var det 7,3 årsverk på kjøkkenet på Majorstutunet bo- og behandlingssenter.
– Det tar tid å bygge opp et godt arbeidsmiljø. I det siste har jeg tenkt på hvor utrolig lite som skal til for å bryte det ned, sier Greta Tårnes som har vært kokk på kjøkkenet i 10 år. Kjøkkensjefen har 15 års fartstid i stillingen. De ser tilbake på et arbeidsmiljø med høy grad av trivsel og lite sykefravær. Begge er enige i at kjøkkenomleggingen ble gjort på en høyst kritikkverdig måte. En uke før stenging var det fortsatt kolleger som ikke visste hva som ville skje med jobbene deres. I dag er May-Britt Andersson ansatt i full stilling, mens Tårnes har halv stilling i kantina. I tillegg er det to som arbeider som postverter på avdelingene.
– Å være faglært kokk og jobbet slik som dette er stusselig. Man føler seg ikke verdsatt, sier Tårnes.
Verdighet
Det er mange eldre som bor i området rundt Majorstutunet. Tidligere var kantina som solgte varmmat, populært samlingssted for hjemmeboende eldre.
– Vi taper penger på kantina nå, for det er så få av de eldre hjemmeboende som kommer hit, sier Tårnes, som tror mange eldre heller foretrekker en Fjordland hjemme.
– Det er så mye fint snakk om verdighet i eldreomsorgen og bekjempelse av underernæring, samtidig legger de ned hjertet i huset. Mange av beboerne her har ikke tid til å vente til mai med å få god mat, mener Andersson.
Tar selvkritikk
– Hvis de kjøkkenansatte på Majorstutunet føler seg dårlig ivaretatt i denne prosessen, så må vi tak i det og bli bedre. Jeg har stor forståelse for at ansatte ble frustrerte hvis de føler de ikke får tilstrekkelig informasjon, sier Kai Morten Terning, byrådssekretær (FrP) for eldre og helse i Oslo.
Han sier videre at det er et overordnet mål at byens sykehjemsbeboere skal få tilbud om en næringsrik og variert meny tilpasset sitt behov.
– Undersøkelser viser at mat laget med kok-kjøl-metoden holder like godt på næringsstoffene som mat laget på tradisjonelt vis. Samtidig gir metoden større fleksibilitet i forhold til servering. Kvaliteten kan med andre ord bli bedre med kok kjøl, sier Terning.
For å bekjempe underernæring, mener han at det er viktig at ansatte på sykehjemmene følger opp beboerne nøye. Det er lagt inn 20 millioner kroner ekstra for å styrke bemanningen på sykehjemmene i Oslo for 2010, og dette vil bidra til at de ansatte vil kunne følge opp beboerne bedre.
BILDETEKST
Kjøkkensjef May-Britt Andersson (t.v.) og kokk Greta Tårnes mener seg dårlig ivaretatt i forbindelse med nedleggelsen av kjøkkenet på Majorstutunet bo- og behandlingssenter i Oslo.
Ansvarlig redaktør: Elisabeth Strøm Tlf.: 911 55 994
Kjøkkenskriveren utgis av Kost- og ernæringsforbundet