Det er mange måter å vise respekt for mennesker der hukommelsen og evnen til daglig gjøremål reduseres.
«Jeg kan ikke skjønne at det er nødvendig å omorganisere kjøkkenet til stadighet, jeg kan jo ikke finne noen ting lenger».
Sannheten var at kjøkkenet hadde vært organisert slik de siste 20 årene de hadde bodd i huset. Nå skjønte Inga at noen mer enn litt glemsomhet og stress var årsaken til mannens kommentar. Han var i tillegg blitt mer aggressiv, han som ellers var en så mild mann.
Inga forteller om sine erfaringer da hennes mann Per utviklet demens/Alzheimers før fylte 60 år. Det startet med de små ting, stadig leting etter brillene. Han som var en IT-kyndig mann fant plutselig ikke på-knappen på pc’en. Fylte vannet i kaffekolben i stedet for i vanntanken på kaffetrakteren. Inga merket også at han gjorde noen ukloke valg under bilkjøring, kjørte aggressivt og ble raskt irritert.
I starten så ikke Inga dette som et symptom eller et varsel på at noe var galt. Ikke før Per, en habil kokk, stadig glemte ingredienser i retter som han hadde laget svært mange ganger – og nå påstanden om stadige omorganiseringer på kjøkkenet.
Per har gjennom hele livet vært en mann som har jobbet hardt, tjent gode penger, hatt god karriere, stor vennekrets, vært en frilufts- og sportsmann med sans for ski og løping. Per var den som gjerne holdt tale i forbindelse med selskapeligheter. Han ble sett på som stødigheten selv, klippen og limet i gjengen.
Hva nå, tenkte Inga. Hva gjøre jeg? Hva med jobben? Hva med barna? Hva med oss? Åpenhet eller fornektelse? Hva med alderdommen og alle planene? Følelsen av hjelpeløshet og fortvilelse var stor.
Det å få Per til å gå til lege var svært vanskelig. Han ble henvist videre til spesialist og fikk diagnosen demens/Alzheimers sykdom. Sykdommen utviklet seg forholdsvis raskt, dessverre måtte han levere inn førerkortet og jobben sin kunne han ikke lenger utføre. Per ble deprimert etter diagnosen, men fikk god hjelp. Hele familien var i sorg og over det som så tydelig var i ferd med å skje med far i huset. De fikk tilbud om pårørende kurs for de med demens, barna deltok også. Alle syntes det var svært godt å få grundig informasjon fra helsepersonell. Ikke minst at alle pårørende fikk samme informasjon.
Demens – en fellesbetegnelse
Demens er en fellesbenevnelse for flere hjernesykdommer som oftest opptrer i høy alder og fører til en kognitiv svikt. Det viktigste kjennetegnet på demenssykdom er hukommelsessvikt. Alzheimers er et eksempel på en slik sykdom.
Det finnes fire typer demens:
Alzheimers sykdom: En type demens-sykdom hvor hjernecellen i tinninglappen skades og dør. Kjennetegn: redusert hukommelse, vanskelig å føre en samtale og utføre praktiske oppgaver. Noen kan bli passive, aggressive og eller irritable. Sykdommen deles i to faser, sen og tidlig forløp.
Sen debut; etter 65 år. Hukommelsessvikt er hovedsymptomet, færre tilleggssymptomer og sakte sykdomsforløp.Tidlig debut: før 65 år: Oftere flere symptomer samtidig, gjerne tidlig i sykdomsforløpet. Raskere utviklingsforløp.
Vaskulær demens: Skyldes hjerneslag, som vises på CT(svikt i blodtilførselen og skadet vev). Svært varierende utfall avhengig av hvor vevsskaden befinner seg.
Frontotemporal demens: Alder 50-70 år. Kjennetegn: Endret atferd og personlighet. Noen blir passive, irritable, ukritiske, deprimerte eller passive. De får hukommelsesproblemer og store språkvansker.
Lewy-Legeme demens: Alder: 60-80 år: Kjennetegn: stivhet i kroppen, redusert hukommelse og synshallusinasjoner
Demens og ernæring
Følgende mål er satt innenfor de enkelte stadiene av demens i forhold til ernæring:
Mild Demens:
Mål: Opprettholde god væske og ernæringsstatus, samtidig som en opprettholder selvstendigheten.
Moderat Demens/middels fremskreden demens:
Mål: Opprettholde god væske og ernæringsstatus, samt en stabil vekt (selvstendighet).
Alvorlig Demens/langt fremskreden demens:
Mål: Omsorgsyter ser at måltidene møter pasientens behov, samtidig som en er innforstått med problemstillingen rundt ernæring i sluttfasen.
Generelle ernæringsutfordringer ved demens
Ensidig kost/lite variasjon
Glemmer å spise
Glemmer å drikke, reduserer inntak av drikke for å unngå å gå på toalettet
Økt kaffedrikking
Økt alkoholinntak
Problemer med å gjøre vurderinger, som for eksempel å identifisere ødelagt/fordervet mat
Renhold av kjøkken og utstyr
Matlaging, dvs. passe på koke- og steketid
Tiltak for å sikre god ernæring
Spise sammen/felles måltider
Gode matvarer i kjøleskapet:
Mat med lang holdbarhet, som yoghurt, oppskåret ost, saltpølse, prim, tubeost.
Matvarer på benken: Juice, vann, frukt, kjeks, rosiner, svisker, nøtter, oppskåret brød.
Kaffe: Bland ½ mengde vanlig kaffe med ½ mengde koffeinfri.
Sjekk jevnlig kjøleskapet for fordervet mat. Se etter skitne tallerken og bokser i skap og skuffer
Se etter gryter og panner som er brent i bunnen
Installer komfyrvakt
Matstell – sammensatte oppgaver
Glemmer ingredienser i oppskrifter eller deler av måltidet, utelater for eksempel poteter, grønnsaker, egg
Handle mat
Hopper over måltider
Tiltak
Forenkle oppskrifter
Gi tilbud om handlehjelp
Introduser ferdigmat som ”Fjordland” og/eller frossenmat
Legg en plan for å se om maten faktisk blir spist.
Følg med på mat i skap og skuffer.
Kommunikasjon
Vær oppmerksom på at informasjon om mengde spist mat ofte kan være avvikende fra faktisk spist.
Fra Kjøkkenskriveren nr. 1/2014