Bare få dager etter at Oslo kommune mottok «Leve hele livet»-prisen, inviterte helse- og sosialutvalget i kommunen til en åpen høring. Rapporten om at Oslo har den høyeste forekomsten av underernæring blant eldre på sykeheim i landet, var bakgrunnen for høringen.
Tekst: Elisabeth Strøm, Kjøkkenskriveren
Tall fra Helsedirektoratet fastslår at over 60 prosent av beboere på sykehjem i Oslo er underernært, eller står i fare for å bli det. Til sammenligning var andelen 46 prosent i 2016. Tallet har altså økt, skrev blant annet Aftenposten i høst. Veien blir da kort til å sette spørsmålstegn ved selve maten, noe flere av de politiske partiene også har gjort. Fremskrittspartiet har for eksempel gitt uttrykk for at det haster med å innføre tiltak for å bedre sykehjemsmaten.
En skrøpelig gruppe
Under høringen var en rekke aktører innen eldreomsorgen invitert for å legge fram sitt syn på hva som må til for å bedre ernæringen for eldre i Oslo. Først ut var Torgeir Brun Wyller, professor i geriatri, som snakket om hva som skjer i kroppen når man blir gammel. Han poengterte at sykehjem har blitt en arena for lindrende omsorg for mennesker som er på slutten av livet.
– Tilstrekkelig pleie og velsmakende mat er viktig, men fordi mange sykehjemsbeboere blir tynne betyr ikke det at de ikke får mat og sulter, sa Wyller, og viste til at 84 prosent av pasienter på sykehjem har demens. Halvparten av disse har så alvorlig demens at det i seg selv fører til vekttap.
Kols, kreft, hjertesvikt og andre kroniske sykdommer kan også føre til vekttap. Enten som en direkte følge av sykdommen, eller på grunn av medisinene og behandlingen. Dette fordi de kan ha bivirkninger som irriterer spiserøret, går ut over tennene, gir munntørrhet eller kvalme.
Guro Berge Smedshaug, seniorrådgiver i Helsedirektoratet stilte spørsmålstegn ved at det står så dårlig til i landets største kommune – en kommune som attpåtil akkurat har fått Leve hele livet-prisen.
– Oppslaget i Aftenposten om at Oslo er verst i klassen og topper statistikken over antall underernærte er en sannhet med store modifikasjoner. At Oslo fanger opp flere i risiko betyr ikke at alle er underernærte. Verktøyet fanger også opp personer med alvorlig demens, sa hun.
Hun tilføyde at Oslo er best i landet på flere områder. I den nye nasjonale ernæringsstrategien blir det trukket fram flere eksempler fra nettopp Oslo kommune.
Kjøttpudding og nypesuppe
Silurveien produksjonskjøkken produserer ca. 2500 porsjoner middag hver dag. Denne sendes kaldt ut to dager i uka til 30 serveringssteder, hovedsakelig i Sykehjemsetaten i kommunen. Under høringen var det lagt opp til servering fra kommunens produksjonskjøkken.
– Maten dere får i dag er kjøttpudding og nypesuppe. I våre brukerundersøkelser oppgir 70 prosent at de liker dagens meny, sa kjøkkensjef Harald Wishman.
Han ga eksempler på tilbakemeldinger kjøkkenet får fra brukerne. Samme rett kan få høyst forskjellig skår.
– God mat har aldri solgt en avis. Derimot vil tilbakemeldingen «dårlig og smakløs mat hele året», selvfølgelig fange oppmerksomheten.
Han brukte anledningen til å si at Sykehjemsetaten i Oslo alltid har vært opptatt av å ha et variert mattilbud av høy kvalitet. Han sa også at mer penger til produksjonskjøkkenet ikke nødvendigvis ville gitt bedre ernæringsstatus til byens sykehjemsbeboere.
Fakta på bordet
Cecilie Lyngby er leder for helse- og sosialutvalget i Oslo kommune og partileder i Folkeaksjonen nei til mer bompenger. Hun sier til Kjøkkenskriveren i etterkant av høringen at den har endret hennes syn på hva som egentlig er utfordringen i Oslo kommune.
– Jeg trodde det var maten som var problemet. Etter høringen har jeg snudd. Utfordringen handler om hva som skjer fra maten forlater kjøkkenet og til den skal spises. Jeg har også vært kritisk til at kjøttkakene skulle inneholde linser, men nå forstår jeg at det er bra for eldres fordøyelse, sier hun.
– Hvordan vil du bruke alle de faglige innspillene du nå har fått?
– Først og fremst vil jeg bruke de i budsjettforhandlingene. Vi har fått gode argumenter for at det trengs både mer personell og mer penger til eldreomsorgen. Vi må også styrke kompetansen hos dem som står for sluttilberedningen av maten, sier hun og tilføyer:
– Vi er politikere, men vi trenger faglige innspill for å utforme politikken. Jeg ser gjerne for meg flere høringer hvor vi tar for oss tema for tema, som for eksempel bemanning i eldreomsorgen, sier Cecilie Lyngby.
Mer ernæringskompetanse
Robert Steen, byråd for helse, eldre og innbyggertjenester i Oslo kommune, svarer i en e-post til Kjøkkenskriveren at han er glad for at høringen ga mer kunnskap om temaet og at utvalgsleder har snudd i synet sitt på mat på sykehjemmene.
– Kom det fram synspunkter under høringen som var nye for deg og som du vil ta med deg videre?
– Utfordringen med underernæring blant eldre er en kjent problemstilling som vi i Oslo har jobbet med lenge. Høringen viste tydelig at fokus på hjemmeboende eldre må løftes. Dette er en gruppe som er særskilt utsatt for underernæring og påfølgende skrøpelighet. Forebygging og behandling av underernæring hos denne gruppen er avgjørende for at de skal kunne bo lenger i eget hjem.
– Torgeir Brun Wyller stilte spørsmålstegn ved at det føres en politikk hvor bydelene ikke har råd til å takke ja til tilbud om sykehjemsplasser fra Sykehjemsetaten. Hva er din kommentar til det?
– Jeg kjenner meg ikke igjen i det. Bydelene selv bestiller sykehjemsplasser basert på estimert behov. Eldre med behov for hjelp skal til enhver tid ha tilbud om forsvarlige tjenester. Fagfolk i bydelene vurderer sammen med bruker selv og eventuelt pårørende om behov for tjenester. Jeg har tillit til fagfolkenes vurdering. Høringen klarte på en fin måte å få fram at underernæring blant eldre er svært komplekst.
– Hvor tenker du skoen trykker aller mest?
På sykehjem tror jeg nøkkelen rundt mat og måltider er økt kompetanse, da spesielt til sluttilberedning av måltider. Vi har satt i gang flere prosjekter rundt dette, både med matverter og valgfri meny. Det siste nye vi starter opp med i 2022 er ambulerende mat- og ernæringsteam hvor det både skal være klinisk ernæringsfysiolog og matfaglig kompetanse. Dette teamet skal gi opplæring og bistå sykehjemmene der det er behov, både innen sluttilberedning og systematisk ernæringsarbeid. Helseetaten er styrket med ett årsverk klinisk ernæringsfysiolog i 2022 for å bistå og følge opp bydelene. Mange eldre er ensomme og spiser bedre når de har selskap under måltidet. Vi vil derfor nå teste ut spisevenn i noen bydeler og Sykehjemsetaten.
– Hvordan vil du som eldrebyråd følge opp temaet ernæring for eldre i Oslo videre?
– Dette er ikke en problemstilling som vil forsvinne. Tvert imot. Det blir flere eldre i tiden fremover og dermed flere som vil være i risiko for underernæring. Nettopp derfor må vi fortsette å jobbe systematisk med ernæringsarbeid, kompetanse, mat og måltider fremover, avslutter eldrebyråd Robert Steen.
Fakta om sykehjemsetaten i Oslo kommune
- Har ansvar for å drive kommunens kommunale sykehjem og følge opp kommunens avtaler med private sykehjem.
- Oslo har 39 langtidssykehjem og fire helsehus. Omtrent halvparten av disse er kommunale.
- Landets største drifter av heldøgns pleie- om omsorgstjenester, og Oslo kommunes nest største etat.
- Behandler årlig cirka 8 000 pasienter og langtidsbeboere.
- På langtidssykehjemmene og helsehusene er det årlig 1,4 millioner liggedøgn.
- Cirka 10 000 medarbeidere.
- Det er cirka 3900 heldøgnsplasser og 420 dagplasser i Oslo.
- Det er bydelene som fatter vedtak om plass på langtidssykehjem og helsehus.
Kilde: Oslo kommune