Postvert og kulturveileder

 

Oslo universitetssykehus har tatt konsekvensen av at mange av pasientene og ansatte har minoritetsbakgrunn. Ijjou Elgarh (bildet) er landets første postvert som kan skilte med tittelen kulturveileder.

 

Oslo universitetssykehus har i samarbeid med Høgskolen i Oslo utdannet det første kullet med kulturveiledere her i landet. Formålet har vært å øke de ansattes kunnskaper om det kulturelle mangfoldet som sykehuset representerer: Mer enn hver femte pasient ved sykehuset og hver sjette ansatt har minoritetsbakgrunn.

14 studenter i hovedsak fra Oslo universitetssykehus utgjorde det første kullet. Studentene har hatt ulik profesjonsbakgrunn; for eksempel ambulansepersonell, vernepleiere, sykepleiere og psykologer. Omtrent halvparten av studentene har vært etnisk norske. Ijjou Elgarh var den eneste som har bakgrunn som postvert.

– Jeg har bodd 30 år i Norge er godt integrert. Jeg vil at alle skal få den samme sjansen og da er god kommunikasjon nøkkelen, sier hun.

Else Nilsen, leder for postvertene på Oslo universitetssykehus, avdeling Ullevål, skulle gjerne sett at flere av postverter tok denne utdanningen.

– På Ullevål har vi 32 postverter fra 20 forskjellige nasjoner. De jobber ute på avdelingene og møter både ansatte, pasienter og pårørende. Det fokuset og den bevisstgjøringen som utdanningen gir, burde absolutt vært pensum for alle, mener hun.

Mattabuer

Ijjou Elgarh har arbeidsplassen sin på Seksjon for hjerneslag på Ullevål. Hun stortrives på kjøkkenet der. Det er mye roligere enn på Sentralkjøkkenet og hun kommer i tett kontakt med alle som er på avdelingen.

At nettopp hun skulle bli landets første postvert som kan skilte med tittelen kulturveileder er ingen tilfeldighet.

– Jeg har alltid vært opptatt av kultur og kommunikasjon og hjulpet til om det har oppstått kinkige situasjoner. Nå har jeg også den formelle bakgrunnen til å gjøre det, sier hun.

Nå gjenstår bare eksamen og Elgarh har nettopp avsluttet en skriftlig oppgave om mattabuer.

– Jeg husker selv da jeg lå på sykehus for 25 år siden og fikk servert lutefisk. Jeg glemmer aldri den lukten, ler hun, og innrømmer at hun trodde hun ble utsatt for en form for mattabu.

– Kunnskap om mat og kultur er utrolig viktig for et sykehus. Får ikke pasientene den maten de vil ha, risikerer man at de ikke spiser i det hele tatt, sier Ijjou Elgarh, som opprinnelig er fra Marokko.

Hun har nettopp bakt en kake og lukten av kanel og mandler sprer seg på hele avdelingen.

– Mat er en stor del av livet og betyr i hvert fall mye når man er syk og innlagt på sykehus. God mat gjør pasientene glade og avslappete, sier hun.

Ekte oppmerksomhet

Kommunikasjon har vært et viktig tema i utdanningen og da gjennom allmenngyldige problemstillinger. For eksempel hvordan vi kan bli bevisst hvordan vi oppfatter egne og hverandres holdninger og reaksjoner.

– Utfordringen er å unngå båstenkning. Vi må se hver pasient som enkeltindivid og ikke som en representant for en kultur. Det handler også om at vi må ta oss tid, se og gi ekte oppmerksomhet, sier hun.

På Seksjon for hjerneslag, hvor mange av pasientene kan få språkproblemer i forbindelse med sykdommer, er et slikt fokus spesielt viktig. Dette er erfaringer som har kommet godt med i studiet.

– Å tolke kroppsspråk og spørre på flere måter for å finne ut om pasienten har forstått hva som er blitt sagt er viktig, enten pasienten er etnisk norsk eller har minoritetsbakgrunn, sier hun.

Vakttelefon

På nettsidene til Oslo universitetssykehus opplyses det at videre planer for sykehuset er å opprette en vakttelefon som ansatte kan ringe til for å få hjelp og råd i situasjoner hvor de føler seg utsikre. Sykehuset håper også å få midler slik at de kan utdanne et nytt kull med kulturveiledere til høsten.

 

 

Ansvarlig redaktør: Elisabeth Strøm Tlf.: 911 55 994
Kjøkkenskriveren utgis av Kost- og ernæringsforbundet

INGEN KOMMENTARER

LEGG IGJEN EN KOMMENTAR