I Skedsmo kommune får elever på fire skoler varm lunsj fra kommunens eget sentralkjøkken. Ungene spiser med god appetitt og diskuterer om kylling eller grønnsaksuppe er best.
– Nå må dere høre etter. I dag serverer vi poteter, gulrøtter og fiskegrateng. Og så har vi smeltet litt smør til å ha over potetene. 44 åtteåringer sitter stille og hører etter mens menyen leses opp. – Yes, kommer det fra en av guttene. Om det er fiskegratengen eller smøret som utløser entusiasmen, er ikke så lett å si. Men han gleder seg åpenbart til å få mat, og dette er noe han liker.
Første til fjerde får mat
Vi er på Vigernes skole på Lillestrøm. Her er 311 elever på 1.-4. trinn med i et skolematprosjekt som betyr at de får servert lunsj fire av fem skoledager. Hvert trinn har en utedag og da har de matpakke.
Vigernes skole er en barneskole med utvidet skoletilbud på 2.-4. trinn. Dagen er organisert med en midttime på 1 ½ time, som brukes til et måltid og andre aktiviteter. Det er SFO som har ansvaret for måltidet, og det er i SFOs lokaler at maten serveres. Her er det to baser, som til sammen har plass til et helt klassetrinn om gangen. Når vi er der, er det tredje trinn som spiser først, mens de andre er på uteaktiviteter. Etter en halv time er sultne førsteklassinger på plass, og til slutt er det elevene på andre trinn som får mat. Fjerde er på tur i dag. På fredager er det fire bordsettinger, da får alle fire trinnene en litt enklere meny, for at tida skal strekke til.
Liker maten
Tredjeklassingene sitter pent ved bordet og spiser. De prater, noen langer inn, andre pirker. En gutt får potetene til de to ved siden av. Tre svære poteter går ned. En av jentene gir bort sin fiskegrateng til en annen, som gir bort sine gulrøtter til neste. Det er ikke alt de liker, men de aller fleste spiser godt. Noen har allerede spist opp og lurer på om det går an å få litt mer.
Det er tredje skoleuke, og Skedsmo-elevene har snart vært en hel runde gjennom menyen.
– Hva er det beste dere har fått, spør jeg. – I går var det kyllinglår, det var kjempegodt. Mm, han ved siden av nikker og er enig. Nei, jeg synes fiskesuppen var best. Pannekaker, sier en annen. Nei, risengrynsgrøt, mener den neste på benken. Jeg likte best suppen med masse grønnsaker i, sier en av guttene.
De er bare syv eller åtte år, men har svært så ulike preferanser. De er nysgjerrige og interesserte og synes det er fint å få varm mat på skolen. De vil ha mat som de vet hva er for noe.
– De er skeptiske når det er grønne prikker i fiskekakene eller noe de ikke har spist før, men stort sett går det fint, forteller en av de SFO-ansatte. En av jentene har cøliaki og får en grateng uten mel.
– Vi ser at de spiser godt, og 2.-4. trinn spiser bedre enn førsteklassingene.
Ressurskrevende
Baseleder Anne-Berit Martinsen synes det er travelt å gjøre unna tre bordsettinger på 1 ½ time.
– SFO-måltidene i fjor var roligere fordi vi hadde bedre tid. Nå går det etter klokken, og det blir kun fokus på maten. Vi får ikke snakket med elevene, sier hun. Fra SFO er hun vant med oppdekte brødmåltider på ettermiddagen med færre elever og god tid til å prate med dem. Hun mener det må en innkjøringsperiode til, og har forventninger til de nye varmevognene som er bestilt. Foreløpig må oppvarming av maten skje i vanlig stekeovn.
Inger Tegelsrud Nordlund er daglig leder på SFO. Hun har fått 2,5 årsverk ekstra for å organisere varm lunsj i midttimen.
– Det er ressurskrevende, sier hun. – Nå er vi 20 ansatte totalt som dekker midttimen og skolefritidsordningen. Det er fire på hver base for å ta seg av maten. Vi rullerer på SFO og midttimen, forklarer Nordlund.
– I går var det nesten en drømmedag, sier Anne-Berit Martinsen. Alle likte kyllinglår, ris og grønnsaker. Ungene var også kjempefornøyd den dagen de fikk grøt. Da ville de som hadde utedag helst også være med å spise. Det er en utfordring å rullere slik at alle får alle rettene, selv om de har faste dager i uka de er ute.
Personalet er enige om at det har vært overraskende god stemning, lite problemer og mange positive unger. – En av jentene syntes grønnsaksuppen var så god, at hun kom og spurte etter oppskriften. Hun lurte på om den var hemmelig eller om hun kunne få den, forteller Martinsen og smiler.
Konstruktivt samarbeid
Anne Ruud, som er distriktskontakt på Skedsmo sentralkjøkken, hører nøye etter på tilbakemeldingene og fryder seg over å se ungene smatte over fiskegratengen. Inntil i høst hadde sentralkjøkkenet kun levering til eldre som bor på sykehjem og hjemme. Nå har de fått en helt ny gruppe å lage mat til, unger fra fem til ti år. Det er en positiv erfaring så langt. Ikke minst fordi det er en tydelig forskjell på holdningen til maten hos personalet på sykehjemmene og på skolene, synes Ruud.
– Det er nesten som to forkjellige verdener. Når vi kommer til skolen betyr maten alt. De tar imot oss, diskuterer og er åpne. De er ikke redd for å gjøre noe ekstra og finner løsninger på det meste, til og med penger der det trengs. Det er lav uff-faktor og lett å bli entusiastisk. Jeg skulle ha ønsket meg mer tid til skolene, sier hun, men aksepterer selvfølgelig at sykehjemmene tar mest tid. Det er mat til de eldre som er hovedoppgaven. Kjøkkenet leverer til 29 avdelinger på fem sykehjem og til fire skoler. Anne Ruud er den som holder kontakten med alle.
– Vi er her for de eldre. Skolene er en ekstraoppgave som vi har fått, og vi skal ikke tjene penger på tjenesten. Men skolematen betyr at vi får utnyttet personale og utstyr bedre. Vi får 15 kroner per porsjon, og det dekker både personale, transport, emballasje og råvarer.
Føler seg fram
Retningslinjene for skolemat i Norge dekker bare frukt, melk og brødmåltider. Da forespørselen om varm skolemat kom inn til sentralkjøkkenet i juni, var det to uker til skoleferien. Det var bare å kaste seg utpå med menyforslag og kalkyler.
– Vi fikk oversendt forslag og menyer fra noen av skolene, vi kontaktet leverandørene og vi så på hva vi kunne klare. Vi valgte å legge oss nær opptil noen av rettene som vi har på menyen fra før og supplere med retter vi mente passet bedre for unger. Det gikk fint å komme fram til enighet. Etter seks uker skal menyene evalueres.
– Hadde vi ikke hatt et så stabilt og godt personale, hadde ikke dette vært mulig, sier Anne Ruud. – Jeg synes vi har klart å være proffe i forhold til den tida vi hadde til rådighet, og det har vi også fått tilbakemeldinger om.
Porsjonene er foreløpig ikke næringsberegnet helt eksakt, først og fremst fordi kjøkkenet ikke har fått det dataverktøyet de hadde bestilt. Men både mengder og innhold i maten er nøye gjennomtenkt. Måltidet skal utgjøre cirka 25 % av en dagsmeny på 7,5 MJ.
– Dette måltidet skal ikke erstatte middagen hjemme, eller konkurrere med den. Derfor er det ikke en fullverdig middag vi serverer. Vi har lagt oss på 3 dl suppe med brød til, 4 dl lapskaus, og på en dag som i dag leverer vi 100 gram poteter, 50 gram grønnsaker og 150 gram fiskegrateng. Men vi trenger retningslinjer for et varmt skolemåltid, slår Anne Ruud fast.
Har fått ansvar
Marius Lindahl Hegge er kokk på sentralkjøkkenet. Han har ansvar for at alle elementene er pakket og klare til utkjøring til skolene. Han innrømmer at det har vært noen tidlige morgener med oppmøte på jobb i sekstida for å klare å bli ferdig til sjåføren kommer.
– Det er skikkelig trøkk med mye å gjøre og det er bra. Det går greit etter hvert, sier Marius (20). Han synes det har vært fint å få ansvar. På grunn av skolematen fikk han fortsette på Skedsmo sentralkjøkken etter at han hadde tatt fagbrevet. Nå har de akkurat vært igjennom hele menyen til skolene og begynner på ny runde. Det har vært greit å jobbe med litt annen mat enn det de eldre vil ha, synes Marius. Skolematen er mat for unge folk, mat han selv liker. Nå går det i fullkornspasta, ris og wraps. Ungene skal helst noe å bite i, mens de eldre vil ha minst mulig tyggemotstand og poteter hver dag.
Samler erfaringer
– Jeg har lært at unger er mye mindre kresne enn jeg trodde, sier Marius.
– Jeg var skeptisk i starten, men de spiser helt normal hverdagskost. Vi har fått tilbakemeldinger om at det har vært god mat og nok mat, med unntak for pannekaker. Det var så populært at tre per person ikke var nok. For da de fikk pannekaker, ville de bare ha det, ikke tomatsuppe også. Det blir nok noen justeringer, når de har evaluert ordningen med skolene etter seks uker, tror Marius.
Anne Ruud ser også ting som bør justeres. Hun forteller at de har planer om å skifte meny, eller i hvert fall fornye den 3-4 ganger per år.
– Dette har vært spennende og skapt entusiasme på kjøkkenet. Vi tar gjerne utfordringen med et par nye skoler neste år, men da må kjølekapasiteten utvides – og så må vi nok ha en kokk til.
Potensialet i kommunen er stort; det er mer enn 6000 elever i grunnskolen. Foreløpig leverer Skedsmo sentralkjøkken rundt fire tusen porsjoner med skolemat i uka, og det går greit med to kokker og den kjølekapasiteten de har nå.
Fakta:
Skedsmo kommune i Akershus tilbyr dette skoleåret varm skolemat på småskoletrinnet på fire skoler. Foruten Vigernes Skole, er det Brånås Skole, Asak Skole og Sten-Tærud Skole. De to førstnevnte er valgt ut til å være med i et statlig prøveprosjekt med utvidet skoledag. Her bidrar Staten med midler som dekker maten og noe administrasjon på tre trinn. Førsteklassingene på Vigernes og Brånås, samt de fire første trinnene på Asak og Sten-Tærud har fått tilbud om et abonnement med skolemat fire dager i uka for 155 kroner i måneden. Det har de aller fleste foreldrene takket ja til. Kommunen dekker resten av kostnadene.
Skedsmo sentralkjøkken leverer mellom 800 og 900 porsjoner per dag, eller drøyt 4000 porsjoner i uka. De som har allergier får tilpasset mat. Maten leveres til skolene to ganger per uke. Skolene hadde ved skolestart kun husmorkomfyrer og mikroer, men oppvarmingsskap er i bestilling. Menyen rullerer over tre uker og omfatter blant annet:
Suppe med kuvertbrød en dag i uka, kald mat 1 dag i uka, for eksempel wraps, fisk og kjøtt i ulike former, men ikke svinekjøtt. Dermed kan muslimene delta i ordningen.
Kjøkkenskriveren nr. 6-07
Ansvarlig redaktør: Elisabeth Strøm Tlf.: 911 55 994
Kjøkkenskriveren utgis av Kost- og ernæringsforbundet