Over halvparten av oss mener vi spiser for mye salt, ifølge undersøkelse. Men hva gjør vi med det?
56 prosent tror de får i seg for mye salt i maten, 50 prosent av kvinnene og 60 prosent av mennene. 39 prosent bekymrer seg over det.
– Mange av oss er nok klar over at vi spiser mye salt, og at det ikke er bra. Men det er forskjell på teori og praksis, særlig når du står foran fristelser eller matlagingen skal skje i en fei, sier fagkonsulent Camilla Sanne Huseby i ISS Catering til Newswire.
Spørreundersøkelsen er gjennomført av YouGov for ISS.
Salt på agendaen
ISS serverer rundt 100 000 nordmenn hver dag. Redusert saltmengde har stått på agendaen lenge når ISS’ kokkelaug lager oppskrifter for kantinene.
Men også en stor kantineoperatør ser teori og praksis på nært hold.
– Det er et visst spenn mellom oppdragsgivere og kantinegjester. Oppdragsgivere som bestiller går nesten alltid for de sunneste menyalternativene vi presenterer, mens ønskene fra gjestene kan arte seg annerledes, sier Huseby.
Dobbelt så mye
Helsemyndighetenes anbefaling er maksimalt fem gram salt om dagen. I ISS-undersøkelsen svarer 36 prosent riktig på spørsmål om hva som er anbefalt mengde. 21 prosent sier at de ikke vet, mens resten tipper feil.
– I Norge spiser vi i gjennomsnitt dobbelt så mye salt som anbefalt. Industribearbeidede matvarer bidrar med 70-80 prosent av saltinntaket i gjennomsnittskosten. Fra rene råvarer får vi cirka 10 prosent, sier lege og avdelingsdirektør Hilde Skyvulstad i Helsedirektoratet.
Salt som vi tilsetter i matlagning og ved bordet bidrar med 10-15 prosent. Noen salter mye, andre nesten ingen ting.
Selvgjort
Ansvaret ligger også utenfor eget matstell. For eksempel har 700 000 nordmenn tilgang til kantine gjennom jobb eller studier.
– I kantinene lager vi mer mat fra bunnen av i stedet for å bruke ferdigprodukter. Tilbudet av grønnsaker og salater blir stadig bedre, og gjestene spiser stadig mer grønt. Det betyr i praksis en reduksjon av saltet. Vi lager dressinger selv, basert på youghurt, rene oljer og edikk, sier Camilla Sanne Huseby i ISS
Også krydderbord er blitt et vanligere syn i kantiner, så redusert saltmengde kan kompenseres med andre smaker. Friske urter eller urtekrydder, som oregano, basilikum og persille er sunne alternativer. Løk, hvitløk, chili og grønnsaker med sterk egensmak, som paprika og tomat, er andre eksempler.
Stort samarbeid
Det jobbes for å få ned saltinntaket til nordmenn. Helsedirektoratet lanserte i juni 2014 sin tiltaksplan for å redusere saltinntaket i befolkningen. Ett av tiltakene i planen er Saltpartnerskapet, et samarbeid med 53 aktører fra matvarebransjen, serveringsbransjen, forskningsmiljøer, bransje- og interesseorganisasjoner og helsemyndighetene. Også ISS er med.
Et hovedmål er å øke bevisstheten om at saltreduksjon gir bedre folkehelse. Et annet er å redusere saltinntaket i Norge med 15 prosent innen 2018, og 30 prosent innen 2025.
– Alle partene forplikter seg til å jobbe mot gitte reduksjonsmål, og rapportere inn underveis, seir Skyvulstad.