Gir råd til våre folkevalgte

Hva bør politikerne gjøre for å løfte den offentlige matomsorgen de neste fire årene? Vi har utfordret organisasjoner og kompetente fagpersoner til å si hva de mener er de største utfordringene i dag. Samtidig får de folkevalgte noen gode råd med på veien.

 

Mina Gerhardsen, generalsekretær Nasjonalforeningen for folkehelsen

Hva mener Nasjonalforeningen for folkehelsen er de største utfordringene innen offentlig matomsorg i dag?

En av sakene vi ønsker å løfte inn i valgkampen er gratis og sunn skolemat. Unger kommer fra ulike hjem, der noen klarer å sende med en sunn og god matpakke og andre ikke. Barns helse skal ikke måtte ta konsekvensene av hvilke foreldre de har. Dette er våre unger og det bør være et felles ansvar å sørge for at alle får i seg et sunt og godt måltid i løpet av skoledagen. Det betyr mye både for helse, trivsel og læring. Å få med seg kunnskap på tom mage er krevende, det samme er det å delta aktivt i leken i skolegården. Vi mener at et skolemåltid også vil gi barn viktig kunnskap om hva som er sunn og god mat, og tror dette bidrar til å gi gode vaner inn i resten av livet.

Hva er de tre viktigste rådene Nasjonalforeningen for folkehelsen vil gi til politikere som nå får ansvar for å bedre kvaliteten på den offentlige matomsorgen?

1. Hjelp folk å velge sunt. Vi har en utfordring med overvekt og fedme i befolkningen. Det gir økt helserisiko. For å møte dette er det aller viktigste vi kan gjøre å legge til rette for gode helsevalg. Da er smart bruk av avgifter som gjør det sunne billigere og det usunne dyrere noe av det lureste vi kan gjøre for å få positiv endring.
2. Sats på gratis og sunn skolemat. Det vil gi så mange gode gevinster, fra helse og læring til utjevning av forskjeller, viser forskningen.
3. Sørg for bedre mat til syke eldre. Under- og feilernæring er et stort problem ved norske sykehjem. Erfaring viser at bedre mat og gode rammer rundt måltidene kan være med på å redusere dette. Det samme gjør økt kunnskap om eldre og ernæring. Her har vi mye ugjort.

 

 

Inger Lise Blyverket, direktør Forbrukerrådet

Hva mener Forbrukerrådet er de største utfordringene innen offentlig matomsorg i dag?

God matomsorg handler om mennesker og livskvalitet: At eldre på sykehjem får servert næringsrik og god mat som de selv liker. Å miste muligheten til å kunne bestemme selv hva du skal spise, er for mange et stort savn og det kan påvirke matinntaket betydelig. Maten er ikke næring, før den er spist, var det en klok institusjonskokk som sa.

I forbindelse med prosjektet Appetitt på livet, fant Forbrukerrådet store forskjeller i mat- og måltidstilbudet til eldre rundt om i landet. Nesten hver tredje pårørende har følt seg fortvilet over matserveringen deres kjære får på sykehjem. Når matlyst og matinntak går ned, kan resultatet bli vekttap og dårlig ernæringsstatus med påfølgende konsekvenser.

Samtidig kan maten være en av de få gledene eldre har igjen. Mange er helt avhengig av å få hjelp av andre for å få mat på bordet. Så i tillegg til å være næringsrik, må maten være fristende og gi matlyst. Dette er dessverre ikke hverdagskost for alle eldre på sykehjem og i offentlig omsorg i dag.

Hva er de tre viktigste rådene Forbrukerrådet vil gi til politikere som nå får ansvar for å bedre kvaliteten på den offentlige matomsorgen?

1. En mat- og måltidspolitikk er første trinn på vei mot bedre matomsorg. Det må stilles krav til alle kommuner om å ha en helhetlig mat- og måltidspolitikk som sikrer ressurser og god tilrettelegging for mat i offentlig regi, enten det er til barn i barnehagen eller til eldre på sykehjem. Velsmakende, trygt og ernæringsmessig godt mattilbud med gode måltidsrammer.
2. Ansatte i barnehage, skole og eldreomsorg må ha tilstrekkelig kompetanse som sikrer at mat, ernæring og måltider blir ivaretatt på en god måte. En investering i mer ernærings- og matkompetanse i kommunen vil kunne sikre brukerne en bedre mat- og måltidssituasjon.
3. Offentlige anskaffelser på mat må stille krav til miljømessig bærekraft og sunnhet. Det innebærer at pris ikke kan være avgjørende alene.

 

 

Aslaug Drotningsvik, styreleder i KEFF Aslaug Drotningsvik, styreleder Kliniske ernæringsfysiologers forening tilsluttet Forskerforbundet (KEFF)

Hva mener KEFF er de største utfordringene innen offentlig matomsorg i dag?

KEFF mener at de største utfordringene innen offentlig matomsorg er knyttet til kompetanse hos de som skal forvalte og utøve denne tjenesten. Målet med god matomsorg er å sikre brukere god ernæringsstatus og god livskvalitet knyttet opp mot mat og helse. Dagens eldre har ofte sammensatte og komplekse utfordringer som påvirker matinntak og ernæringsstatus. For å kunne utøve god matomsorg må denne gruppen få et individualisert tilbud der både ernæringsbehov og utfordringer knyttet til matinntak kartlegges, før det iverksettes målrettede tiltak for å sikre tilstrekkelig matinntak. For å klare dette trenger vi tydelig arbeidsfordeling, tilstrekkelig med ressurser og god ernæringsfaglig kompetanse blant dem som skal utøve tjenesten.

Hva er de tre viktigste rådene KEFF vil gi til politikere som nå får ansvar for å bedre kvaliteten på den offentlige matomsorgen?

For å heve kvaliteten på den offentlige matomsorgen må utfordringene knyttet til feil- og underernæring hos eldre tas på alvor. Da trengs det mer enn god matlukt i gangene og et enkelt festmåltid for eldre. KEFF håper politikere fremover vil prioritere

1. Riktig og god kompetanse innen matomsorg. Det må prioriteres kompetanseheving hos de som allerede jobber med matomsorg, og det må ansettes flere som kan bidra til å heve nivået på tjenestene. Viktige faggrupper som må være på plass for å heve nivået på matomsorgen er kokker, kostøkonomer og kliniske ernæringsfysiologer.
2. Langsiktige tiltak som kan bedre ernæringstilstanden hos brukere. For å effektivt forebygge og behandle underernæring trenger vi individualiserte tiltak basert på en kartlegging av den enkelte brukerens behov og utfordringer.
3. Anerkjenne at matomsorg ikke kan være ildsjelbasert. For å sikre et godt tilbud til våre eldre må tiltak knyttet til matomsorg forankres politisk og økonomisk i kommunenes langsiktige planarbeid.

 

 

Eli Kristin Aadland, leder i Landslaget for mat og helse i skolen

Hva mener Landslaget for mat og helse i skolen er de største utfordringene innen offentlig matomsorg i dag?

En utfordring innen offentlig matomsorg er den lave mat- og matfaglig statusen i utdanningssystemene og i offentlig forvaltning: Institusjonene/politikerne bør ha økt fokus på kunnskap om matkulturers betydning, herunder er også sensorisk betydning for individer og gruppers velvære/identitet. Alt for mange som underviser i mat og helse i grunnskolen mangler formell studiekompetanse i faget. I tillegg er det for store elevgrupper i forhold til at det er kun en lærer som har timen og er tilstede på undervisningskjøkkenet, noe som kan ha stor påvirkning på elevenes læringsutbytte. Mat og helse en viktig ressurs i forhold til investering i videre generasjoners helse. Ved å investere mer i forebygging vil en kunne spare inn store beløp som i dag benyttes til behandling av livsstilssykdommer.

Hva er de tre viktigste rådene Landslaget for mat og helse i skolen vil gi til politikere som nå får ansvar for å bedre kvaliteten på den offentlige matomsorgen?

1. Offentlig matomsorg vil kunne bedres hvis politisk ansvar for mat og måltider flyttes til kulturdepartementet, og utdanningsdepartementet utvikler en praktisk rettet matkulturell/ tverrfaglig høyere utdanning/karrierevei for å øke nasjonal matkompetanse.
2. For å heve kompetansen blant ufaglærte mat- og helselærere bør deler av faget mat og helse inngå som en obligatorisk del av Grunnskolelærerutdanningen 1.-7. trinn, med minimum 5 studiepoeng i starten av utdanningsløpet.
3. Øke fag – og timefordelingen i mat og helse i grunnskolen (på nivå med musikk på 1.-7. trinn. 285 timer tilbys i musikk, mot 114 i mat og helse).

Dette fordi: 1) Bedre folkehelse i befolkningen. Rapport viser at en potensiell gevinst av at befolkningen følger kostrådene kan være hele 154 milliarder kroner per år. Faget mat og helse i grunnskolen har et stort handlingsrom til å fokusere forebyggende og nå bredt ut til alle elever i samfunnet.

2) Det tverrfaglige temaet Folkehelse og livsmestring skal gi elevene kompetanse som fremmer god psykisk og fysisk helse. Dette er selve kjernen i faget mat og helse.

3) De unge er opptatt av å ta vare på miljøet og verne om kloden vår. De har forstått alvoret! Mat og helse handler i stor grad om å lære å utnytte råvarer og matrester. Barn og unge opparbeider seg en kompetanse på mat og matlaging i mat og helse, og de lærer at mat er en avgrenset ressurs. Den kommende generasjonen blir enda mer bevisste forbrukere gjennom god opplæring i mat og helse.

I morgen kan du lese hvilke råd Kost- og ernæringsforbundet og ernæringskokker på sykehus, i sykehjem og i skolen gir våre folkevalgte.